Foto: Ceramics House
Regjeringen varsler flere store endringer i norsk skole etter svake resultater i PISA 2025.
Lærerutdanningene skal få nye rammer, de yngste elevene skal oftere undervises i små grupper, og lesing og skriving skal få større plass. Regjeringen vil også gjeninnføre statlig godkjenning av læremidler og sikre tilgang til fysiske bøker i grunnskolen.
Men i presentasjonen av hovedgrepene står det lite konkret om kompetanse i norsk som andrespråk og undervisning av flerspråklige elever.
Elleve rammeplaner skal bli til to
I dag finnes det elleve nasjonale rammeplaner for lærerutdanningene. Regjeringen foreslår å erstatte dem med to: én for lærerutdanningene generelt og én for de samiske lærerutdanningene. Forslaget skal på høring.
De nye planene skal stille tydeligere krav til hva lærerstudenter skal kunne om blant annet klasseledelse, lek, lesing, skriving, regning og samarbeid med hjemmet.
Studenter som utdanner seg for de laveste trinnene, skal også ha minst ti studiepoeng i spesialpedagogikk.
Regjeringen begrunner endringene med at elevgruppen er blitt mer mangfoldig, og at flere elever trenger tettere oppfølging.
– De nye rammeplanene skal ha tydeligere krav, slik at det ikke er tvil om hva lærere skal kunne i møte med barna, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap).
Likevel nevner regjeringens presentasjon ikke egne obligatoriske krav til norsk som andrespråk eller flerspråklig pedagogikk.
NAFO ber om tydelig andrespråksperspektiv
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, NAFO, mener dette er viktig dersom en ny satsing på lesing skal nå alle elever.
I et innspill til regjeringens lesekommisjon skriver NAFO at leseopplæring må ta høyde for at mange barn lærer å lese på et andrespråk. Det stiller andre krav til språkstøtte, ordforråd og begrepsutvikling enn når barnet leser på førstespråket.
NAFO etterlyser derfor nasjonale føringer og sterkere kompetanse blant lærere.
– Det er behov for nasjonale føringer som tydeliggjør hvordan andrespråksperspektiver skal ivaretas i leseopplæringen, skriver NAFO.
Senteret anbefaler blant annet mer kompetanse i andrespråkspedagogikk, flerkulturell pedagogikk og språkutviklende undervisning.
Advarer mot å tolke språk som svake leseevner
NAFO peker også på at lærere må forstå forskjellen mellom å streve med selve lesingen og å være i ferd med å lære språket teksten er skrevet på.
For flerspråklige elever kan ordforråd og kunnskap i førstespråket være sterkere enn det eleven klarer å vise på norsk.
Senteret mener derfor at kartlegging må bruke verktøy som er egnet for elever som lærer norsk som andrespråk. Undervisningen bør også ta i bruk elevenes andre språk som en ressurs.
NAFO anbefaler blant annet flerspråklige tekster, ordlister og læremidler som speiler språklig og kulturelt mangfold.
Små grupper skal gjelde alle elever
Regjeringen vil samtidig lovfeste at elever på første og andre trinn i perioder skal få undervisning i mindre grupper.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier ordningen skal gjelde alle elever og gjøre det lettere å tilpasse undervisningen både til elever som strever og til dem som ligger langt framme.
Hvordan smågruppene konkret skal brukes for nyankomne eller flerspråklige elever, er ikke nærmere beskrevet i den publiserte planen.
Skolene skal selv få velge hvordan undervisningen organiseres lokalt.
Læremidler skal godkjennes av staten igjen
Regjeringen vil også gjeninnføre statlig godkjenning av læremidler. Den gamle ordningen forsvant i 2000.
Bakgrunnen er blant annet bekymring for at pris og digitale løsninger har fått for stor betydning når kommunene velger læremidler. Regjeringen vil at fagfolk igjen skal vurdere kvaliteten før materialet brukes i skolen.
Det er foreløpig ikke konkretisert i den publiserte planen om godkjenningsordningen også skal stille egne krav til flerspråklige læremidler eller hvordan språklig mangfold skal vurderes.
NAFO mener på sin side at skolen bør utvikle og bruke læremidler som speiler både språklig og kulturelt mangfold.
Lesing får større plass
Etter de nye PISA-resultatene vil regjeringen også endre læreplanen i norsk slik at lesing og skriving får større plass.
Nær fire av ti gutter ble vurdert som svært svake lesere i PISA 2025, mens andelen for alle norske 15-åringer var rundt én av tre.
Regjeringens lesekommisjon har samtidig fått beskjed om at anbefalingene skal gi en inkluderende leseopplæring som tar hensyn til mangfoldet i elevgruppen.
Det betyr at flerspråklighet kan bli tydeligere når reformarbeidet går videre. I forslagene som er offentlig presentert så langt, er det likevel ikke stilt konkrete krav om at alle framtidige lærere skal ha kompetanse i norsk som andrespråk.
Utrop har tidligere skrevet om språkvalg for ukrainske elever. Den nye reformpakken reiser et bredere spørsmål: Om språklig mangfold blir en fast del av lærerutdanningen og leseopplæringen – eller avhenger av den enkelte lærer og skole.
