Foto: TUSMO
– I mange miljøer kan rusproblematikk og psykiske helseutfordringer være forbundet med skam, frykt og sosial fordømmelse. Foreldre kan vegre seg for å søke hjelp fordi de frykter konsekvensene for familien. Ungdom kan skjule sine problemer fordi de er redde for å bli misforstått eller avvist.
Slik beskrev styreleder Kassim Mohamed Adan utfordringene da TUSMO samlet fagfolk, frivillige og representanter fra politiet og andre offentlige etater i Oslo denne helgen. Gjennom en fagdag og en nasjonalkonferanse satte organisasjonen rusforebygging, foreldrerollen og ungdommens behov for selvstendighet på dagsordenen.
TUSMO er en frivillig organisasjon med utspring i Bergen, som arbeider med utfordringer innvandrere møter i det norske samfunnet. Under arrangementene sto særlig én problemstilling sentralt: Hvordan kan voksne beskytte ungdom og samtidig gi dem rom til å finne sin egen vei?
Frykter både problemene og reaksjonene
Adan pekte på at frykten for andres reaksjoner kan gjøre det vanskelig å be om hjelp. Familien kan være bekymret for rusbruken, men også for hva som skjer dersom omgivelsene får vite om den.
For ungdom kan redselen for å bli misforstått eller avvist føre til at de skjuler problemene. Dermed kan avstanden øke til nettopp dem som kunne ha hjulpet.
– Vi må derfor arbeide for en kultur der det å be om hjelp blir sett på som et uttrykk for ansvar og styrke, ikke som et nederlag, sa Adan.
Han løftet fram behovet for å senke terskelen for å snakke om både rus og psykisk helse.
Skal gi frihet og sette grenser
Ragnhild Ihle, førstelektor ved Høgskulen på Vestlandet, tok opp foreldrenes dilemmaer i sitt foredrag. Ønsket om å være nær barnet, samtidig som man gir det en friere oppvekst enn man selv hadde, kan gjøre grensesettingen krevende.
Hun pekte også på at enkelte foreldre opplever å få ulike signaler fra myndighetene. Ungdom skal bli selvstendige og ta egne valg, mens foreldrene samtidig forventes å følge med, beskytte og sette grenser.
Hvor går grensen mellom å gi ungdom rom og å følge for lite med? Spørsmålet illustrerte en av helgens gjennomgående utfordringer: Foreldre skal både holde fast og slippe taket.
«Litt hasj» kan utløse stor frykt
Ruskonsulent Juweria Hassan viste hvordan ungdom og foreldre kan forstå den samme rusbruken svært forskjellig. Mens ungdommen kan oppfatte det som «bare litt hasj», kan foreldrene frykte at barnet er blitt avhengig.
Ulike oppfatninger av alvoret kan gjøre samtalen vanskelig allerede før familien begynner å diskutere hva den bør gjøre. Hassan tok derfor opp behovet for å bygge bro mellom generasjonenes forståelse av rus.
Under fagdagen ble også skam, tabu og språk- og kulturbarrierer trukket fram som hindringer for å få hjelp. Samtalene handlet om hva som skal til for at problemer blir tatt opp før de blir vanskeligere å håndtere.
Løftet forebygging ut i fellesskapet
Spørsmålene fulgte med inn i lørdagens nasjonalkonferanse i Hagegata i Oslo. Temaet var «Sammen om forebygging – rusforebygging og folkehelse».
Konferansen ble åpnet av Somalias ambassadør i Norden, Abdulkarim Ahmed Mohamed, som var invitert som æresgjest. Suad Abdi fra MIO – Minoritetenes interesseorganisasjon holdt foredrag om kulturelle perspektiver, stigma og barrierer for å søke hjelp.
Under konferansen mottok Somalisk Velferdsforening for Østfold integreringsprisen «Årets Norsk-Somalier 2026». Prisen hedrer innsats for integrering, inkludering og brobygging.
Håper på samarbeid i lokalmiljøene
Programdirektør Abdullahi E. Ibrahim i TUSMO Association trekker fram betydningen av at fagfolk, frivillige, foreldre og ungdom møtes. Han håper arrangementene skal føre til mer samarbeid og konkrete handlinger i lokalmiljøene.
– Forebygging handler ikke bare om tiltak og tjenester, men også om mennesker, relasjoner og trygge fellesskap rundt barn, unge og familier, sier Ibrahim til Utrop.
Målet er blant annet å redusere stigma rundt rusproblemer og skape flere arenaer der ungdom og familier kan få støtte og informasjon.
Gjennom helgen fikk rus, psykisk helse og foreldrerollen plass i en åpen samtale i det norsk-somaliske miljøet. Et sentralt spørsmål var hvordan familier kan gi ungdom frihet, samtidig som de gjør det trygt å fortelle at noe har gått galt.
