EUs innenriks- og migrasjonskommissær Magnus Brunner tok forrige uke til orde for å styrke Frontex med mer penger, flere ansatte og større fullmakter.
Forslaget kom da EUs innenriksministre møttes i Luxembourg for å diskutere grensekontroll, retur og migrasjon. Brunner mener Frontex må kunne reagere raskere ved press mot Europas yttergrenser og få en større rolle i arbeidet med retur. Frontex har allerede et budsjett på rundt 1,2 milliarder euro i 2026.
– Frontex må spille en viktigere rolle, sa Brunner før møtet.
Nye påstander om informasjon til Libya
Samme dag presenterte organisasjonene Sea-Watch, Refugees in Libya og Front-LEX materiale fra en pågående sak mot Frontex.
De mener Frontex bruker fly og annen overvåking til å oppdage båter med migranter i det sentrale Middelhavet, og at posisjonen til båtene deretter formidles til libyske aktører. Ifølge saksøkerne gjør dette det mulig å stanse båtene og føre menneskene tilbake til Libya.
Sea-Watch hevder at informasjon til redningssentralen i Tripoli i enkelte tilfeller blir sendt raskere og med mer detaljer enn informasjon som når sivile redningsskip i området.
AP skriver at nyhetsbyrået ikke selv har kunnet bekrefte denne dokumentasjonen. Frontex avviser at byrået sender opplysninger direkte til den libyske kystvakten.
Frontex: Overvåkingen skal redde liv
Frontex sier at når flyene oppdager båter i nød, varsler byrået redningssentralen som har ansvar for området. Det kan også sende nødmeldinger til fartøy i nærheten.
Byråets talsperson Chris Borowski sier at flyovervåkingen gjør det mulig å oppdage flere båter og dermed kan bidra til å redde liv.
Frontex avviser derfor beskrivelsen av virksomheten som en direkte bistand til den libyske kystvakten.
Sea-Watch og saksøkerne mener derimot at måten informasjonen formidles på, i praksis gjør det lettere for libyske styrker å nå båtene før sivile redningsskip.
Saksøker Frontex i EU-domstolen
Saken, FM mot Frontex, ble reist i 2024 på vegne av en sudansk asylsøker som befinner seg i Libya.
Front-LEX og Refugees in Libya mener Frontex burde ha stanset eller endret deler av flyovervåkingen i Middelhavet. De hevder at byråets informasjonsdeling bidrar til at mennesker blir ført tilbake til Libya, der migranter og flyktninger over lang tid har vært utsatt for alvorlige overgrep.
Organisasjonene opplyser at materialet de har lagt fram, blant annet omfatter rundt 2.200 e-poster fra perioden 2021 til 2023 der posisjoner til båter skal ha blitt formidlet til libyske aktører.
Libya regnes ikke som et trygt sted for ilandsetting
FN-organer og menneskerettighetsorganisasjoner har i flere år dokumentert alvorlige overgrep mot migranter og flyktninger i Libya.
Ifølge AP fant FN-etterforskere allerede i 2021 bevis som tydet på at forbrytelser mot menneskeheten kan ha blitt begått mot migranter i landet. FN-organer og hjelpeorganisasjoner har derfor lenge sagt at Libya ikke bør regnes som et trygt sted å sette i land mennesker som blir reddet på Middelhavet.
Norge deltar i Frontex
Norge er ikke medlem av EU, men deltar i Frontex gjennom Schengen-samarbeidet. Justis- og beredskapsdepartementet har hovedansvaret for Norges deltakelse, mens Politidirektoratet har det daglige ansvaret. Norge har også en representant i Frontex-styret.
Utrop skrev allerede i 2022 om anklager fra Human Rights Watch om at Frontex’ flyovervåking kunne bidra til at mennesker på flukt ble fanget opp og returnert til Libya.
De nye opplysningene kommer mens EU diskuterer en betydelig utvidelse av Frontex.
