Først gjennom Kvinnehuset – Malli Jin begynte hun å delta. For leder Rubar Yosif viser historien at integrering handler om mer enn å ha en jobb.
– Takk til Kvinnehuset. Etter 17 år i Norge klarte dere å få meg ut av huset og til å delta i en aktivitet.
Ordene kommer fra
. Hun har bodd i Norge i 17 år og vært i arbeid gjennom hele perioden. Men utenom jobb, hjem og familie hadde hun aldri funnet veien inn i et organisert sosialt fellesskap.
Først gjennom Kvinnehuset – Malli Jin begynte hun å delta i aktiviteter.
For Rubar Yosif, som leder organisasjonen, gjorde historien sterkt inntrykk. Shawnm hadde ikke stått utenfor arbeidslivet. Hun jobbet og bidro i samfunnet, men manglet andre arenaer for fellesskap og deltakelse.
Historien fikk Rubar til å stille et større spørsmål:
Er det å være i arbeid nødvendigvis det samme som å være sosialt inkludert?
– Det fikk oss til å stille mange spørsmål. Hvorfor hadde denne kvinnen ikke klart å delta i slike aktiviteter tidligere, når Norge har et velferdssystem som skal gi mennesker gode muligheter? sier Rubar.
For henne viser Shawnm sin historie at integrering ikke bare kan måles i arbeid og språkkunnskaper. Det handler også om nettverk, tilhørighet og muligheten til å skape et liv utenfor arbeid og hjem.
Et sted for ulike behov
. Organisasjonen møter kvinner med svært forskjellige historier. Noen er nyankomne, mens andre har bodd i Norge i mange år. Noen er i arbeid, mens andre står utenfor arbeidslivet. Blant dem finnes også alenemødre og kvinner som opplever sosial isolasjon.
– Vi ønsker å være et åpent sted der alle kvinner, uavhengig av alder, bakgrunn eller hvor lenge de har bodd i Norge, skal kunne komme og få støtte, sier Rubar.
Hun mener utenforskap sjelden har én enkelt forklaring. Språk og utdanning kan spille inn, men også økonomi, familieansvar, tradisjonelle kjønnsroller og sosial kontroll.
For kvinner som kommer til Norge i voksen alder, kan språket bli en særlig stor terskel. Det kan ta lang tid å lære norsk godt nok til å konkurrere om jobber eller begynne på en utdanning. Samtidig kan økonomiske forpliktelser gjøre det nødvendig å prioritere inntekt framfor skole og fritid.
Noen begynner raskt å arbeide og bruker ukedagene på jobb og helgene på barn, familie og husarbeid. Da blir det lite tid igjen til utdanning, nettverk eller egne interesser.
– Vi må se hele mennesket og hele livssituasjonen – ikke bare språket eller utdanningen, sier Yosif.
Hun etterlyser også større kulturforståelse i offentlige tjenester. En misforståelse kan føre til at kvinner blir redde, skammer seg eller trekker seg enda mer tilbake.
– Når kvinner opplever at de blir forstått og respektert, blir det lettere å be om hjelp, delta i samfunnet og ta egne valg.
Har selv bygget et nytt liv i Norge
Har selv bygget et nytt liv i NorgeRubar Yosif kjenner også etableringen i Norge fra sitt eget liv. Hun kom til landet som alenemor sammen med sønnen og datteren.
På sju år har hun rukket å etablere Kvinnehuset – Malli Jin, fullføre en bachelorgrad og bygge videre kompetanse innen blant annet kulturforståelse og konflikthåndtering. Ved siden av arbeidet med organisasjonen jobber hun i full stilling.
Hennes egen vei inn i det norske samfunnet gir henne erfaring med flere av temaene Kvinnehuset arbeider med: utdanning, arbeid, familieansvar, kulturforståelse og det å finne sin plass i et nytt samfunn.
Samtidig understreker Rubar at kvinner med minoritetsbakgrunn har svært forskjellige utgangspunkt og behov. For henne handler integrering derfor også om å se hvilke ressurser den enkelte allerede har, og hvilke muligheter hun trenger for å kunne bruke dem.
Kompetanse som ikke blir brukt
Blant kvinnene Kvinnehuset møter, er det også personer med høy utdanning og lang yrkeserfaring fra hjemlandet. Yosif forteller om kvinner med bakgrunn som leger, psykologer, økonomer og administrative ledere.
For noen blir møtet med norsk arbeidsliv vanskelig når utdanningen ikke kan brukes direkte.
– Vi møter mange sterke og høyt utdannede kvinner som hadde gode jobber og stort ansvar i hjemlandet, men som ikke får brukt kompetansen sin i Norge.
For en voksen kvinne med familie og økonomiske forpliktelser kan det være krevende å starte et langt utdanningsløp på nytt. Resultatet kan bli at hun ender i en lavtlønnet eller fysisk belastende jobb.
Rubar mener Norge bør bli bedre til å vurdere kompetansen kvinnene allerede har, og gjøre det enklere å komplettere det som mangler.
– Mange av disse kvinnene ville blitt svært gode ressurser i norsk arbeidsliv dersom systemet i større grad klarte å bruke kompetansen de allerede har.
Økonomisk selvstendighet handler dessuten om mer enn å ha en jobb. Kvinnehuset har møtt kvinner som ikke selv har kontroll over bankkortet eller økonomien hjemme.
– En kvinne kan ha inntekt, men likevel mangle reell kontroll over egne penger. Det handler også om kunnskap om egne rettigheter og muligheten til å ta beslutninger om sitt eget liv, sier Yosif.
Hjelp til å finne fram
Kvinnehuset møter også kvinner som trenger hjelp til å forstå offentlige tjenester og egne rettigheter. Organisasjonen har kontakt med blant annet NAV, krisesentre, barnevernet og advokater, og kan veilede kvinner videre når de trenger hjelp som Kvinnehuset ikke selv kan gi.
Yosif forteller om kvinner som er svært redde for barnevernet. Manglende kunnskap om hvordan systemet fungerer, kan forsterke frykten. Når kvinnene får forklart lovverket og hva som faktisk skjer i saken deres, opplever hun ofte at uroen blir mindre.
Andre henvendelser handler om vold eller psykisk helse. En kvinne fra Tromsø tok kontakt etter å ha opplevd vold. Kvinnehuset forsøkte å hjelpe henne over telefon og finne fram til riktig tilbud.
Yosif forteller også om en kvinne som hadde gått til psykolog i fire år. Etter at hun begynte å komme til Kvinnehuset, sa hun:
– Dere er psykologene mine.
Kvinnehuset er ikke en erstatning for profesjonell helsehjelp, men Yosif mener et trygt fellesskap kan være avgjørende for kvinner som lenge har stått alene.
Mange finner fram til Kvinnehuset gjennom sosiale medier eller via andre kvinner. Organisasjonen tilbyr jevnlig ulike kurs og aktiviteter. For tiden pågår tre klasser i saz (et tradisjonelt strengeinstrument), en klasse i def (en stor håndholdt rammetromme) og en svømmeklasse. Til sammen deltar rundt 50 personer på disse tilbudene hver uke.
– Mange kvinner finner oss gjennom andre kvinner. På den måten sprer informasjonen seg fra kvinne til kvinne, sier Rubar.
Startet med 3000 kroner i støtte
Ifølge Yosif startet Kvinnehuset – Malli Jin med svært begrensede økonomiske midler. I etableringsåret 2024 mottok organisasjonen 3000 kroner i støtte.
I 2025 mottok organisasjonen 15.000 kroner i støtte. Samme år sendte Kvinnehuset inn to prosjektsøknader. Ett av prosjektene ble godkjent og fikk 20.000 kroner.
I 2026 opplyser organisasjonen at den har mer enn 200 medlemmer. Av disse bor 103 i Lillestrøm kommune. Det er medlemstallet innenfor kommunen som danner grunnlag for den kommunale driftsstøtten.
Yosif forklarer at driftsstøtten øker i takt med antallet medlemmer i kommunen. I tillegg kan organisasjonen søke egne prosjektmidler.
I år har Kvinnehuset også fått godkjent et prosjekt med 30.000 kroner i støtte.
Organisasjonen ønsker å fortsette å bygge medlemsmassen og søke prosjektmidler for å utvikle aktivitetene videre.
Vil koble språk og arbeid tettere sammen
Yosif mener norskopplæring i større grad bør kombineres med praksis og arbeidsliv.
– Praksis er etter min mening en av de beste måtene å lære språk og samtidig forstå det norske arbeidslivet på.
Hun etterlyser også bedre ordninger for mennesker som allerede har utdanning og arbeidserfaring når de kommer til Norge. Dersom de mangler enkelte kvalifikasjoner, bør det være enklere å komplettere kompetansen uten å måtte begynne helt på nytt.
Samtidig understreker hun at kvinner med minoritetsbakgrunn ikke er én gruppe.
– De har ulike historier, erfaringer, utdanninger, ressurser og behov. Derfor kan ikke alle møtes på samme måte.
Tilbake står historien til Shawnm Hama (42). I 17 år har hun jobbet og vært en del av norsk arbeidsliv, men uten tidligere å ha deltatt i organiserte fritidsaktiviteter eller funnet et tilsvarende sosialt fellesskap utenfor jobb og hjem.
Først gjennom Kvinnehuset fant hun veien inn i et slikt fellesskap.
For Rubar Yosif illustrerer historien at arbeid kan være en viktig del av integreringen – men ikke hele svaret.
