Foto: Privat
Stadig flere foreldre og fagfolk slår alarm om barn og unges skjermbruk. Gjennom foreldreinitiativet «Smarttelefonfri barndom» jobbes det nå aktivt for at barn skal slippe smarttelefoner gjennom hele barneskolen.
– Vi må tørre å utsette det til etter barneskolen, altså til ungdomsskolen. Det er verken fysisk, psykisk eller digitalt helsefremmende for barna å få fri tilgang til smarttelefon og sosiale medier så tidlig, sier en av initiativtaker Ruchi Sharma, som selv er FAU-leder.
Nylig har over 500 norske psykologer tatt til orde for en 18-årsgrense for smarttelefoner. To dager senere var det 1400 leger som støttet oppropet fra psykologene og ber om aldersgrense på smarttelefon. Samtidig etterlyser Sharma et tydeligere rammeverk fra myndighetenes side.
– Vi har klare regler på at man må være 18 år for å kjøre bil, og 16 år for å kjøpe energidrikk. Hvorfor kan vi ikke få tydelige statlige bestemmelser eller lovverk rundt smarttelefoner også? Det hadde gjort det uendelig mye lettere for foreldre å stå i presset, påpeker hun.
– Skaper mobbing og helgekonflikter
Mange foreldre kjenner på en frykt for at barna faller utenfor det sosiale livet dersom de ikke har egen mobil. Den bekymringen har Sharma lite til overs for.
– Hvis man tror man trenger en smarttelefon for å bygge fellesskap, tar man feil. Mitt yngste barn på 11 år har ikke smarttelefon. All kommunikasjon og avtaler går via min telefon. Hva er vel bedre kontroll enn at vi voksne faktisk snakker sammen og blir enige?
Tvert imot mener hun at smarttelefonene og chattegruppene ofte fungerer som en kilde til ekskludering fremfor inkludering.
– Gruppechatene fører ofte med seg baksnakking, mobbing og utestengelse. Jeg hører fra lærere at mandags morgener ofte går med til å megle og rydde opp i misforståelser og krangler som har oppstått i chattene i løpet av helgen. Hvor er inkluderingen i det?
Enormt press i sosiale medier
Utfordringene handler ikke om nødvendige helsehjelpemidler eller enkle trykknapp-telefoner, men om innholdet på de smarteste plattformene. Ungdommene er ofte langt foran de voksne i den digitale verdenen.
– Mange foreldre tror gjerne at apper som TikTok bare er uskyldig moro med morsomme dansevideoer. Men det foregår så uendelig mye mer der. Vi ser ungdommer som laster ned apper på vei til skolen og sletter dem på veien hjem, eller som oppretter nye kanaler så fort foreldrene oppdager de gamle. Det skjer så raskt at vi voksne ikke klarer å henge med.
I Sandefjord der hun bor jobbes det nå målrettet med å få med foreldre fra skolestart av.
– Vi starter med førsteklassingene. På formøtene inviterer vi foreldrene med: «Vil du være med på å utsette å gi barnet ditt smarttelefon til etter barneskolen?» Det handler ikke om tvang, men om en invitasjon til et felles løft. Vi trenger ikke 100 prosent oppslutning, men hvis majoriteten står sammen, blir det trygt for alle.
For de eldre trinnene, der mange barn allerede har fått smarttelefon, oppfordrer hun til tydelige kjøreregler i hverdagen:
– La barna gå til skolen uten smarttelefon i hånden. Gjør bursdager, skoletilstelninger og fritidsaktiviteter smarttelefon frie. Det handler om å ta tilbake hverdagen steg for steg.
Språk og mangfold er en barriere
Skal initiativet lykkes i hele kommunen, må alle foreldregrupper inkluderes. Her ser Sharma en særskilt utfordring når det gjelder minoritetsfamilier.
– Språk er en stor barriere. Hvis du ikke forstår språket fullt ut, får du heller ikke med deg kunnskapsgrunnlaget og rådene som deles. Da blir man usikker, og det er vanskelig å ta gode valg på vegne av barna. Vi må nå ut bredere og sørge for at budskapet når alle, uavhengig av bakgrunn.
Hun understreker at arbeidet ikke bør hvile på én persons skuldre. Målet er å bygge et solid team med foreldrekontakter på hver enkelt skole.
– Det er det velkjente afrikanske ordtaket som gjelder: Det trengs en hel landsby for å oppdra et barn. Dette er vår landsby, og dette er våre felles barn. Vi må tørre å bry oss, snakke sammen og løse dette i fellesskap, avslutter Sharma.
