
Foto: ScanStock
Regjeringen foreslår å bruke 57,6 milliarder kroner på bistand i 2027. Det tilsvarer 0,93 prosent av Norges bruttonasjonalinntekt (BNI), som er et mål på landets samlede inntekter.
Men bak det store beløpet skjuler det seg en fordeling som får Kirkens Nødhjelp til å reagere. Organisasjonen mener regjeringen prioriterer Ukraina og flyktningrelaterte utgifter i Norge, mens støtten til noen av verdens fattigste land kommer under press.
Mer enn tre av ti bistandskroner
Ifølge Kirkens nødhjelp sin gjennomgang av statsbudsjettet går over 30 prosent av bistandsmidlene til Ukraina og flyktningrelaterte utgifter i Norge.
Det betyr at en betydelig del av pengene som Norge regner som bistand, enten går til støtte knyttet til krigen i Ukraina eller til utgifter ved mottak av flyktninger her hjemme.
Utgifter til mottak av flyktninger i Norge kan etter internasjonale regler regnes som bistand innenfor bestemte rammer. Dermed kan deler av bistandsbudsjettet brukes i Norge, uten at pengene overføres til fattige land.
Kirkens Nødhjelp: De fattigste taper
Kirkens Nødhjelp mener regjeringens forslag vil ramme land og befolkningsgrupper som allerede lever med krig, fattigdom og store humanitære behov.
Organisasjonen peker på at bevilgningene til de fattigste kriselandene i praksis blir mindre når prisveksten tas med i regnestykket. Selv om beløpene på papiret ikke nødvendigvis går ned, kan pengene rekke til mindre hjelp enn tidligere.
Kirkens Nødhjelps budskap er at verdens fattigste taper på fordelingen av bistandsmidlene i regjeringens budsjettforslag.
Kritikken handler dermed ikke bare om hvor mye Norge bruker på bistand, men også om hvem som får hjelpen. Når kostnadene stiger, må hjelpeorganisasjonene bruke mer penger for å opprettholde de samme tilbudene.
Ukraina får en stor del av bistanden
Krigen i Ukraina har ført til omfattende behov for internasjonal støtte. Norge har prioritert både militær og sivil hjelp til landet, og deler av den sivile støtten inngår i bistandsbudsjettet.
Samtidig står land som Sudan og Jemen i langvarige humanitære kriser. Millioner av mennesker trenger mat, helsehjelp, rent vann og beskyttelse etter år med konflikt og ustabilitet.
Kirkens Nødhjelps kritikk reiser spørsmål om hvordan Norge fordeler bistanden mellom ulike kriser. Støtte til Ukraina og hjelp til mennesker i andre krigsrammede land dekker ulike behov, men konkurrerer delvis om midler innenfor den samlede bistandsrammen.
Bistandspenger brukes også i Norge
En del av bistandsbudsjettet dekker utgifter knyttet til flyktninger som kommer til Norge. Dette skiller seg fra bistand som finansierer skoler, helsetjenester og nødhjelp i andre land.
Det er viktig å skille mellom disse utgiftene. Penger til flyktningmottak i Norge brukes her i landet, mens utviklingsbistand og humanitær støtte i utlandet kan gå til alt fra utdanning og helse til akutt hjelp under kriser.
Samtidig betyr ikke dette at hele støtten til Ukraina blir brukt i Norge. Bistanden til Ukraina og flyktningutgiftene i Norge er to forskjellige deler av budsjettet som Kirkens Nødhjelp har regnet sammen.
Regjeringen foreslår 0,93 prosent av BNI
Norge har lenge hatt et politisk mål om å bruke én prosent av BNI på bistand. Regjeringens forslag for 2027 ligger under dette nivået, med en ramme på 0,93 prosent.
Forskjellen mellom 0,93 og én prosent kan virke liten, men utgjør flere milliarder kroner når den regnes mot Norges samlede inntekter.
For hjelpeorganisasjonene handler diskusjonen både om størrelsen på budsjettet og om hvilke land som blir prioritert. Kirkens Nødhjelp mener særlig de fattigste kriselandene kommer dårlig ut når man tar hensyn til prisveksten.







