Foto: MDG
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) slår alarm om en alvorlig mangel på penger. Organisasjonen anslår at 8,3 millioner mennesker kan miste avgjørende hjelp i løpet av året dersom finansieringen ikke øker.
Ifølge UNHCR mangler organisasjonen rundt 5,8 milliarder dollar for å dekke behovene i 2026.
MDG reagerer kraftig på situasjonen og mener Norge må øke innsatsen.
– Situasjonen UNHCR står i, er svært bekymringsfull. Det er en skam at land etter land kutter støtten i en tid hvor behovene er enorme globalt. Om UNHCR-finansieringen ikke kommer på plass, kan det få fatale konsekvenser for millioner av mennesker, uttaler stortingsrepresentant Julie Stuestøl til Utrop.
Kun tredel av behovet dekket
UNHCR beregnet finansieringsbehovet for 2026 til rundt 8,5 milliarder dollar. Ved utgangen av juli hadde organisasjonen fått inn rundt 2,7 milliarder dollar, tilsvarende 32 prosent av det anslåtte behovet. Samtidig har pengene organisasjonen har til rådighet falt kraftig. Fra 2024 til 2025 gikk finansieringen ned fra rundt 5,2 milliarder til 3,9 milliarder dollar – et fall på om lag 25 prosent.
Kuttene kommer samtidig som antallet mennesker UNHCR skal bistå, ligger på et historisk høyt nivå. Organisasjonen anslår at tallet kan være 131,2 millioner ved utgangen av 2026.
– Under et visst nivå blir ikke systemet bare mindre. Det slutter å fungere, advarer organisasjonen.
Barn og voldsutsatte kan rammes
Finansieringskrisen kan få konsekvenser langt utover redusert mat-, husly- og kontantstøtte. UNHCR peker blant annet på risikoen for kutt i registrering av flyktninger, beskyttelse av barn og tilbud til mennesker som har vært utsatt for seksualisert og kjønnsbasert vold.
Organisasjonen har allerede gjennomført omfattende nedbemanninger som følge av pengemangelen. I 2025 varslet UNHCR at nær 5.000 ansatte hadde mistet jobbene sine, samtidig som kontorer og programmer ble redusert eller lagt ned.
Norge bevilget 630 millioner
Norge er blant landene som gir direkte støtte til UNHCR. I statsbudsjettet for 2026 ble det satt av 630 millioner kroner til FNs høykommissær for flyktninger.
Regjeringen har uttalt at Norge skal fortsette å støtte UNHCRs arbeid for å beskytte og hjelpe mennesker på flukt. Støtten omfatter blant annet tiltak mot seksualisert og kjønnsbasert vold, bistand til internt fordrevne og arbeidet med varige løsninger for flyktninger.
Regjeringen har også sagt at den vil holde norsk kjernestøtte til FN-organisasjoner på et høyt nivå. Kjernestøtte gir organisasjonene større frihet til å bruke pengene der behovene vurderes som størst.
– Norge har et særskilt ansvar
Stuestøl mener dagens norske innsats ikke er tilstrekkelig.
– Norge har et særskilt ansvar for å gjøre mer i en tid hvor Oljefondet tjener stort på krig og konflikt, mener partiet.
MDG ønsker å øke den samlede norske bistanden og samtidig slutte å føre utgifter til flyktninger i Norge som bistand.
– Norge har et ansvar for å møte bistandsprosenten, men regjeringen har flere år på rad ikke klart å levere på det. En følge av at vi ønsker å øke summene vi gir i bistand, er også at vi kan øke støtten til svært viktige organisasjoner som UNHCR.
Vil ta imot minst 5.000 kvoteflyktninger
For UNHCR handler finansieringskrisen om mer enn hvor mange enkeltprosjekter organisasjonen kan opprettholde.
Stuestøl kobler også finansieringskrisen til Norges mottak av kvoteflyktninger. Partiet mener Norge bør ta imot minst 5.000 i året.
– Det vil på ingen måte være nok fordi behovet er så stort, men Norges nivå for kvoteflyktninger bør ligge på minst 5.000.
Hun kritiserer samtidig Arbeiderpartiet for å ha lagt seg på et langt lavere nivå.
– Det er svært beklagelig at Arbeiderpartiet har gått ned til tall som 100, som er det laveste på rundt 40 år.
Viktig med kontrollert politikk
Justisminister Astrid Aas-Hansen svarer Utrop med at Arbeiderparti-regjeringen skal føre en kontrollert, bærekraftig og rettferdig innvandringspolitikk.
– Vi må bevare tilliten til både rettsstaten og velferdsstaten. Vi mener mottak av kvoteflyktninger er den tryggeste og mest rettferdige måten å gi flyktninger beskyttelse på. Samtidig må vi sikre at innvandringen til Norge er kontrollert og bærekraftig. Dette betyr at nivået på kvoten må sees i sammenheng med nivået på asylsøkere.
Aas-Hansen viser til at siden Russlands fullskalainvasjon i Ukraina har Norge vært mottakere av et historisk høyt antall flyktninger fra Ukraina.
– I denne situasjonen tilsier en ansvarlig innvandringspolitikk at kvoten reduseres. Vi foreslår derfor å videreføre kvoten på 100 plasser utover neste år.
