Foto: Stortinget
Fra matpakker og avisannonser til radio, fjernsyn og digitale betalinger. En ny historisk gjennomgang fra Flyktninghjelpen viser hvordan norske innsamlingsaksjoner for mennesker på flukt har utviklet seg gjennom mer enn 80 år.
Gjennomgangen kommer foran årets TV-aksjon 18. oktober. I år går pengene til Flyktninghjelpens arbeid for mennesker som har måttet forlate hjemmene sine på grunn av krig og konflikt.
Nordmenn sendte mat til et ødelagt Europa
Historien begynner etter andre verdenskrig. Store deler av Europa lå i ruiner, og millioner av mennesker hadde mistet hjemmene sine.
Også Norge hadde mangel på mat og boliger. Likevel startet en omfattende innsats for mennesker i andre europeiske land som var enda hardere rammet.
Europahjelpen, som senere ble en forløper til Flyktninghjelpen, ble etablert våren 1946. Gjennom annonser i norske aviser ble folk blant annet oppfordret til å sende matpakker.
På kort tid ble rundt 4.000 tonn mat samlet inn og sendt til krigsrammede land. Året etter begynte organisasjonen også å ta imot penger, og i 1947 ble 13,7 millioner kroner samlet inn gjennom blant annet radio, kino og avisomtale.
– I fredens og solidaritetens tegn mobiliserte nordmenn til en storstilt dugnad, skriver Flyktninghjelpen i sin historiske gjennomgang.
Radio gjorde flyktninginnsamling til folkebevegelse
På slutten av 1950-tallet fikk radioen en stadig viktigere rolle. Under FNs internasjonale flyktningår i 1959 og 1960 ble det populære radioprogrammet «Over alle grenser» brukt til å samle inn penger.
Programmet var et samarbeid mellom NRK og Sveriges Radio. Statsministrene Einar Gerhardsen og Tage Erlander deltok også, og Flyktninghjelpen beskriver sendingene som et viktig steg mot de store nasjonale innsamlingsaksjonene som senere kom på fjernsyn.
I løpet av flyktningåret ble 15 millioner kroner samlet inn under ledelse av Det norske flyktningeråd, som organisasjonen het på den tiden.
Så kom TV-aksjonen inn i norske hjem
I 1974 ble Det norske flyktningeråd valgt til mottaker av den aller første NRK TV-aksjonen.
Kronprinsesse Sonja var med på å lede aksjonen, som samlet inn 23 millioner kroner. Ifølge Flyktninghjelpen var dette på det tidspunktet verdensrekord i innsamlet beløp per innbygger.
Flere store aksjoner fulgte gjennom 1970-tallet. Flyktninghjelpen mener pengene fra disse innsamlingene bidro til å bygge opp organisasjonens internasjonale virksomhet.
Generalsekretær Jan Egeland sier i gjennomgangen at midlene fra TV-aksjonene har vært med på å gjøre organisasjonen i stand til å gi hjelp når krig og andre kriser rammer.
Fra etterkrigstid til en ny flyktningkrise
Historien kommer på et tidspunkt da svært mange mennesker fortsatt lever på flukt. Ved inngangen til 2026 var 117,8 millioner mennesker fordrevet fra hjemmene sine som følge av konflikt, vold eller forfølgelse.
Samtidig viser Flyktninghjelpens egne tall at finansieringen av humanitær hjelp har falt kraftig. Organisasjonen har tidligere omtalt situasjonen som en global solidaritetskrise.
Det skaper et tydelig bakteppe for den historiske gjennomgangen. Etter krigen ble nordmenn bedt om å sende mat til mennesker i et ødelagt Europa. I dag foregår innsamlingen i en verden med langt flere digitale muligheter, men spørsmålet om hvor stort ansvar samfunnet skal ta for mennesker på flukt er fortsatt aktuelt.
Årets TV-aksjon går igjen til mennesker på flukt
Årets TV-aksjon sendes 18. oktober og går til NRC Flyktninghjelpen. Som Utrop tidligere har omtalt, skal Adelina Ibishi og Tarjei Strøm lede sendingen fra Bergen inkluderingssenter.
Pengene skal blant annet brukes til tryggere boforhold for rundt 400.000 mennesker. Arbeidet skal rette seg mot mennesker på flukt i Syria, Gaza, Afghanistan, Tsjad, Sudan og DR Kongo.
Flyktninghjelpens historiske tilbakeblikk viser samtidig at selve innsamlingsformen har endret seg kraftig. Det som startet med avisannonser, matpakker og kino, har utviklet seg til en årlig nasjonal TV-dugnad med bøssebærere, direktesending og digitale betalinger.
