Foto: Pressefoto
– Som norsktamil kjenner jeg på en ekstra stolthet. Pillay har indisk-tamilsk bakgrunn, mens min familie har røtter på Sri Lanka. Vi deler en kulturell og språklig tilhørighet, men har forskjellige familiehistorier, sier Jeron Joseph til Utrop.
Han representerer Arbeiderpartiet i Bergen bystyre og sitter i utvalget for finans, kultur og næring. Fredag ble den sørafrikanske juristen Navanethem «Navi» Pillay kunngjort som mottaker av Nobels fredspris for 2026, for sin innsats for fred og internasjonale rettsprinsipper.
For Joseph handler anerkjennelsen om mer enn en felles tamilsk tilhørighet. Han trekker særlig fram Pillays arbeid for mennesker som har vært utsatt for overgrep, også når det har ført til sterke anklager mot henne selv.
– Det som virkelig gjør inntrykk på meg, er hva hun har oppnådd, og hvem hun har kjempet for. For mange tamiler har Pillay en helt spesiell betydning, sier han.
Ble beskyldt for å støtte Tamiltigrene
Som FNs høykommissær for menneskerettigheter besøkte Pillay Sri Lanka i 2013, fire år etter at borgerkrigen tok slutt. Hun møtte blant annet krigsoverlevende og familier til savnede, og kritiserte militærets omfattende tilstedeværelse i de krigsrammede områdene.
Under besøket fortalte hun at medier og regjeringsmedlemmer hadde brukt hennes indisk-tamilske bakgrunn til å framstille henne som et redskap for LTTE, den væpnede separatistorganisasjonen kjent som Tamiltigrene. Hun var også blitt omtalt som «Tamil Tigress in the UN», ifølge hennes egen redegjørelse.
Pillay avviste anklagene og fordømte LTTEs forbrytelser. Hun tok samtidig avstand fra at deler av den tamilske diasporaen glorifiserte organisasjonen.
Joseph mener dette er avgjørende for å forstå arbeidet hennes. Han framhever at kravet om rettferdighet for tamilske sivile ikke innebar støtte til organisasjonen som hevdet å kjempe på deres vegne.
– Hun forsvarte ikke en væpnet organisasjon fordi den hevdet å kjempe for tamilene. Hun forsvarte mennesker som hadde krav på rettferdighet, sier Joseph til Utrop.
Møter kritikk etter Gaza-gransking
Fredspristildelingen har også utløst sterke reaksjoner. Israelske myndigheter har fordømt valget av Pillay og anklaget henne for å legitimere hat og fordommer mot Israel, melder Associated Press.
Pillay ledet FN-kommisjonen som i september 2025 konkluderte med at Israel hadde begått folkemord i Gaza. Israel avviser konklusjonen, og kommisjonens vurdering er ikke en dom fra Den internasjonale domstolen.
Kommisjonen konkluderte også i 2024 med at både israelske myndigheter og Hamas og andre palestinske væpnede grupper hadde begått krigsforbrytelser. Blant forbrytelsene den tilskrev palestinske væpnede grupper, var angrep på sivile, drap, tortur og gisseltaking.
I Norge har KrFs Joel Ystebø kritisert prisvinnerens egen begrunnelse etter kunngjøringen. Ifølge Dagen mener han at denne svekker fredsprisen.
Joseph understreker at internasjonale granskinger må tåle kritikk. Han mener likevel at debatten må handle om hva rapportene faktisk dokumenterer.
– Kritikk av internasjonale granskinger må være tillatt. Rapportenes metode, dokumentasjon og juridiske konklusjoner skal kunne etterprøves, sier han.
– Må avgjøres gjennom dokumentasjon
Joseph ser en likhet mellom mistenkeliggjøringen Pillay møtte på Sri Lanka og anklagene som har fulgt Gaza-granskingen. Han mener hennes bakgrunn og antatte motiver for ofte får overskygge innholdet i arbeidet.
– Vi må selvsagt kunne undersøke om internasjonale granskinger er upartiske. Men slike spørsmål må avgjøres gjennom dokumentasjon, ikke ved å tillegge en menneskerettighetsforkjemper bestemte motiver, sier han.
Samtidig understreker Joseph at bekymringen for antisemittisme må tas på alvor. Han mener dette må kunne kombineres med krav om ansvar for overgrep mot palestinere.
– Menneskerettighetene må gjelde jøder, palestinere, tamiler, singalesere og alle andre. Det gjelder også når overgrepene begås av myndigheter eller grupper vi selv støtter, sier Joseph til Utrop.
Et livsverk utover Gaza
Nobelkomiteens begrunnelse omfatter Pillays samlede innsats for internasjonal rett. Den trekker fram arbeidet mot apartheid, hennes rolle i rettsoppgjøret etter folkemordet i Rwanda og innsatsen i internasjonale domstoler og FN.
Joseph mener denne bredden må få plass i debatten om årets pris. For ham handler Pillays livsverk også om hvem som får mulighet til å bli hørt.
– For meg handler årets fredspris derfor om mer enn stoltheten over en kvinne med tamilsk bakgrunn. Den handler om betydningen av at også små folkegrupper og mennesker uten politisk makt skal ha mulighet til å bli hørt, sier han.
