Legevakten avviste meg midt i en opplevd selvmordskrise

Psykisk helse tas ikke på alvor. Det fikk jeg selv kjenne på.

I dag er verdensdagen for psykisk helse. Til tross for kritikken er dagen er fortsatt viktig for mange ungdommer og unge voksne. Psykisk helse tas nemlig ikke på alvor, noe jeg selv har kjent på.

Avslått av legevakta

I fjor var jeg langt nede etter flere nedturer. Drapstrusler og hat for mitt samfunnsengasjement spilte en stor rolle.

Så ble det verre og verre. Februar 2026 ble det så mørkt at jeg ikke visste om jeg orket mer. Den psykiske smerten ble så stor at jeg slet med å spise og sove. Jeg orket ikke mer. En midnatt valgte jeg å gå ut av døra. Jeg gikk bortover Oslos gater og begynte å gråte. Jeg var så langt nede at jeg fikk de mørkeste tankene da jeg fikk øyet på T-banen.

Jeg ringte derfor til 113. Jeg jeg fryktet hva jeg kunne finne på mot meg selv.

Så endte jeg opp på legevakten på Aker Sykehus, vor jeg ble møtt av en helsesykepleier. Så sa vedkommende noe jeg dessverre aldri vil glemme. Jeg fikk høre at jeg er en «ung mann med mye gående» for seg, og at de av den grunn ikke visste hvor seriøst de skulle ta meg. Jeg ble derfor sendt hjem.

Opplevelsen fikk meg til å tenke på at det jammen meg ikke er så rart at så mange menn tar livet av seg. Når de endelig velger å plukke opp den telefonen og be om hjelp – som jeg gjorde – så er det ikke så farlig med dem.

Jeg var heldig

Jeg havnet så i en mediestorm månedene etterpå hvor det ble en kraftig debatt om kjønn. Jeg er kanskje høyrevridd, en ung mann, og passer derfor ikke det politisk korrekte narrativet. Men å oppleve den mengden trakkassering, mobbing, drapstrusler og hat, som jeg gjorde, men ikke argumenter, hjalp ikke på mitt velvære.

Jeg var heldig. For som en offentlig person, så hadde jeg et enormt nettverk. Psykologer som tok telefonen midt på natten. Ikke fordi de er psykologer. Men fordi de er venner av meg.

Men mange mennesker har ikke det type nettverket. For mange i min posisjon ville det vært over for lenge siden, men jeg er her fortsatt. Ikke fordi jeg er sterkere. Men fordi jeg var heldig nok til å ha såpass stort nettverk av fagfolk og venner til å løfte meg opp, da jeg trengte det mest.

Slik burde det ikke være.

I dag, på verdensdagen for psykisk helse, så er min appell at psykisk helse tas mer på alvor.

Innlegget er levert i samarbeid med Ung debatt, et selskap som får unge meninger på trykk.