Kan diabetes behandles digitalt?

Et nytt e-helseprogram testes nå ved Oslo universitetssykehus. Målet er å hjelpe personer med type 2-diabetes til varige livsstilsendringer for å oppnå normalt blodsukker, uten insulin.

For å stabilisere høyt blodsukker for diabetes type 2-pasienter, brukes gjerne insulin som et supplement til kroppens egenproduksjon.

Men fordi insulinmangelen ofte skyldes livsstilsfaktorer som overvekt og fysisk inaktivitet, har forskning vist at trening og vektreduksjon kan hjelpe med å stabilisere kroppens egen insulinproduksjon.

Kan pasientene få til dette over nettet, ved hjelp av en app og videokonsultasjoner?

Det tester nå forskere ved Oslo universitetssykehus, med klinisk ernæringsfysiolog Lise Mongstad Østli og førsteamanuensis Anne-Marie Aas i spissen.

De har opprettet et nytt digitalt behandlingsprogram der de deler pasientene inn i tre grupper som får ulik behandling. Pasientene bruker en app for registrering av kosthold og fysisk aktivitet, og får tilgang til teknologi som måler blodsukkeret. Målet er at de skal gå ned 10 prosent av kroppsvekten sin.

FAKTA: Nesten 300 000 mennesker lever med type 2 diabetes i Norge. For mange påvirker sykdommen både energinivå, helse og livskvalitet i hverdagen. Over tid kan den også føre til alvorlige komplikasjoner.

Nødvendig med oppfølging

Bakgrunnen for prosjektet er at livsstilsendringene som anbefales som en sentral del av diabetes-behandling ofte er vanskelig for pasienter å gjennomføre på egenhånd.

– Dette med livsstilsendringer er hjørnesteinen i behandlingen av diabetes 2, likevel ser vi i allmennpraksisen at legene ikke har tid til å drive omfattende veiledning. Det blir opp til pasientene selv, sier Anne Marie Aas, som har doktorgrad innen livsstilsbehandling og levevaneendringer ved diabetes.

Ideen med digital oppfølging bygger blant annet på forskning fra Storbritannia, der en studie publisert i 2018 viste at betydelig vektnedgang kunne bidra til remisjon av type 2-diabetes.

I studien fulgte deltakerne et intensivt opplegg med en streng diett. Blant dem som oppnådde en vektnedgang på minst 15 kilo, var det en høy andel som oppnådde remisjon.

Remisjon innebærer i denne sammenhengen at blodsukkeret holder seg under diabetesgrensen uten bruk av blodsukkersenkende medisiner. Det betyr ikke nødvendigvis at sykdommen er permanent borte.

– Det vi gjør forskjellig er at vi gjør dette heldigitalt. Vi følger opp pasientene digitalt og veileder dem via videochat. De får 20 oppfølginger over videochat i løpet av et år, de har appen der de kan registrere kosthold og vi har gitt dem pulsklokke, så de får overført hvor fysisk aktive de er.

Pasientenes blodsukkersensorer måler blodsukkeret kontinuerlig i ti dager. Ikke hele tiden?

– Vi bruker disse dataene sammen og ser hvordan kostholdet virker på blodsukkeret og hvor stor effekt det har når de er fysisk aktive, så setter vi mål om hva de skal endre og hvordan, forteller Aas.

Skal følge 99 deltakere

Forskerne planlegger å inkludere 99 deltakere i studien. Da Utrop snakket med Aas, var 60 personer rekruttert.

For å måle effekten av tiltakene, deles de inn i tre grupper. Gruppe én fortsetter som før, mens de to andre gruppene får behandlingsprogrammet. Gruppe to går ned i vekt med en pulverdiett som det eneste de spiser i tre mnd, mens gruppe 3 forsøker å spise mindre og sunnere.

– Vi skal se om vi kan oppnå 10 prosent-målet ved at vi veileder dem med kosthold og fysisk aktivitet, sier Aas.

Forskerne ønsker å undersøke hvilke metoder som fungerer best, og hvor godt deltakerne klarer å opprettholde vektnedgangen over tid. De skal følge deltakerne over et helt år.

Digital oppfølging

Ved å sammenstille opplysninger om kosthold, aktivitet og blodsukker som nøye
dokumenteres, kan forskerne undersøke hvordan ulike vaner og vektreduksjon
påvirker blant annet blodsukkeret, blodtrykk og livskvalitet hos hver enkelt person.

Rekrutteringen til studien startet på våren, og noen av deltakerne er allerede godt i gang.

Aas forteller at de foreløpig ser tegn til vektnedgang blant mange av deltakerne, og at flere ser ut til å få blodsukkeret ned på et normalt nivå.

Hun understreker samtidig at det er for tidlig å konkludere om hvilken av behandlingsmetodene som gir best resultater.

– Vil ikke si noe om forskjellene på de to behandlingsmetodene, men det går noe bedre med de som går på pulver. Det er av de som greier å følge pulverkuren.

– Vil ikke si noe om forskjellene på de to behandlingsmetodene, men det
kan se ut som det går noe bedre med de som går på pulver.

Men ikke alle klarer å holde seg til den intensive pulverdietten, som kun inneholder 800-1000 kalorier om dagen.

En av utfordringene er også å opprettholde vektnedgangen over tid.

– Det er ofte i begynnelsen at deltakerne går mest ned i vekt, mens det kan være vanskeligere å holde vekten når de har nådd målet, sier Aas.

Kan brukes forebyggende

På sikt mener forskerne at en digital løsning kan ha et potensial også utenfor behandlingen av personer som allerede har fått diabetes.

– Vi kunne brukt samme program for å forebygge diabetes for de som er i risikogruppen, sier Aas.

En fordel med digital oppfølging er at den kan gjøre veiledning og informasjon tilgjengelig for personer uavhengig av hvor i landet de befinner seg.

– Det er lett å få tak i folk i alle kriker og kroker i Norge. En annen grunn er at vi har ganske høy teknologisk kompetanse, og folk flest har en smarttelefon i Norge.

Aas og kollegaene håper å ha inkludert alle deltakerne innen utgangen av november. Oppfølgingen skal fortsette til november året etter, før resultatene skal oppsummeres og publiseres.

Da vil forskerne kunne si mer om hvor godt programmet fungerer, og om digital livsstilsbehandling bør bli en del av behandlingen av type 2-diabetes.

Vil du delta i studien?

For å være med må du

• være over 18 år
• ha type 2 diabetes
• ikke bruke insulin
• ønske å gå ned i vekt og få bedre kontroll på sykdommen

Ta kontakt med Anne-Marie Aas på [email protected].

Skriv: «Jeg ønsker mer informasjon om DiaMester» og legg ved telefonnummer.