Hjem Meninger Ytringer Altibox spøker om «den kurdiske minken»: – Hvorfor trekke oss inn i...

Altibox spøker om «den kurdiske minken»: – Hvorfor trekke oss inn i en vits om radikalisering?

Skjermdump fra Altibox-reklamen som får innleggsforfatteren til å reagere på bruken av «kurdisk» i en vits om kriminalitet og radikalisering.
Foto: Skjermdump/Altibox
Jeg er kurder og bor i Norge. For noen dager siden så jeg en reklame fra Altibox på TV 2 som gjorde meg både overrasket, sint og lei meg.
Jeg er kurder og bor i Norge. For noen dager siden så jeg en reklame fra Altibox på TV 2 som gjorde meg både overrasket, sint og lei meg.

I reklamen finner foreldrene en ruter som sønnen har gjemt. De begynner å spørre ham om hva han driver med. Først spør de om det er noe kriminelt. Så spør de om han har blitt radikalisert. Etter dette kommer spørsmålet:

«Kommuniserer du med den kurdiske minken?» Jeg måtte høre det en gang til. Hvorfor «den kurdiske minken»? Hvorfor måtte personen være kurdisk?

Og hvem står egentlig bak denne reklamen? Hvem skrev dette, hvem godkjente det, og hvorfor mente de at dette var morsomt og greit å sende på norsk TV?

Jeg forstår at reklamen skal være humor. Foreldrene skal være redde og overdrive situasjonen. Men jeg forstår fortsatt ikke hvorfor kurdere må bli en del av vitsen.

Når man først snakker om kriminalitet og radikalisering, og rett etterpå bruker ordet «kurdisk», blir det en sammenheng som jeg synes er veldig ubehagelig. Hvis de bare ønsket et morsomt og merkelig navn, kunne de funnet på hva som helst. Hvorfor velge en virkelig folkegruppe?

For meg er dette også et større og mer alvorlig spørsmål.

Kurdistan ble delt mellom flere land, og i dag lever millioner av kurdere hovedsakelig i Tyrkia, Iran, Irak og Syria. Gjennom historien har kurdere opplevd mye diskriminering, undertrykking, krig og forfølgelse.

Vi kurdere kjenner også godt til propaganda og negative bilder av vårt folk. I mange år har kurdere blitt fremstilt av forskjellige myndigheter, politiske miljøer og organisasjoner i regionen som dumme, naive, kriminelle eller farlige. Kurdiske politiske bevegelser og personer har også blitt beskyldt for ekstremisme og terrorisme.

Derfor reagerer jeg når jeg ser noe som minner meg om slike gamle bilder, nå i en norsk reklame. Jeg sier ikke at Altibox eller TV 2 har samme hensikt. Det vet jeg ikke. Det er nettopp derfor jeg spør:

Hvem fant på «den kurdiske minken», og hvorfor?

Dette blir enda vanskeligere å forstå når man ser på kurdernes nyere historie. Da IS vokste fram og tok store områder i Irak og Syria fra 2014, var kurdiske styrker blant dem som sto i front og kjempet mot IS. Mange kurdiske soldater og sivile mistet livet. Kurdiske familier har selv vært ofre for IS og ekstremisme.

Derfor føles det veldig feil for meg å se en norsk reklame bruke «kurdisk» i en vits hvor temaet allerede er kriminalitet og radikalisering.

Jeg sier ikke at man aldri kan spøke med kurdere. Selvfølgelig kan man det. Kurdere kan også le av seg selv. Men det er forskjell på humor og å bruke en folkegruppe som et tilfeldig ord i en vits om kriminalitet og radikalisering.

Jeg bor i Norge og er en del av det norske samfunnet. Jeg forventer ikke at alle nordmenn skal kjenne hele den kurdiske historien. Men jeg forventer respekt.

Derfor ønsker jeg noen enkle svar fra Altibox og TV 2: Hvorfor valgte dere akkurat ordet «kurdisk»? Hva skulle det tilføre reklamen? Hvem står bak reklamen og hvem godkjente denne formuleringen?

Reklamen vises daglig på TV 2, kanskje i flere måneder eller år, og hverdag tusenvis av mennesker ser den. Hvordan oppfatter millioner av mennesker den? Hvilket inntrykk av kurdere sitter de igjen med?

Og tenkte noen på hvordan en kurder i Norge ville føle det når han eller hun så denne reklamen? Jeg har bestemt meg for å klage på reklamen, fordi jeg mener dette bør tas på alvor.

Det handler ikke bare om en reklame eller en setning. Det handler om hvordan vi snakker om minoriteter i Norge.

Humor skal få oss til å le. Men når humoren kobler en folkegruppe til kriminalitet og radikalisering, synes jeg vi har lov til å stille et enkelt spørsmål: Hvorfor?