Foto: Libe Rieber-Mohn
Fredrikstad og Sarpsborg er blant kommunene som ikke blir bedt om å bosette nye flyktninger i 2027. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har lagt fram en ny fordeling som skal avgjøre hvor flyktninger får tilbud om å starte et nytt liv i Norge.
Samtidig faller behovet for bosettingsplasser kraftig sammenlignet med toppåret 2023. IMDi ber nå norske kommuner om å bosette til sammen 8 680 flyktninger neste år, langt færre enn for bare noen år siden.
Fra over 33 000 til under 9 000
I 2023 bosatte norske kommuner rundt 33 700 flyktninger. I 2026 venter IMDi at tallet blir om lag 10 500, mens behovet for 2027 er anslått til 8 680.
Det betyr at kommunene samlet blir bedt om å bosette nesten 25 000 færre flyktninger enn antallet som faktisk ble bosatt i 2023. Sammenlignet med årets forventede bosetting er nedgangen på rundt 17 prosent.
Tallene viser en betydelig endring i behovet for kommunale bosettingsplasser. Samtidig understreker IMDi at kommunenes kapasitet og muligheter til å gi flyktningene et godt tilbud spiller inn når plassene skal fordeles.
Fredrikstad og Sarpsborg får ingen anmodning
For Fredrikstad og Sarpsborg betyr den nye fordelingen at IMDi ikke ber dem om å ta imot nye flyktninger gjennom den ordinære bosettingsordningen i 2027.
Myndighetene har lagt vekt på flere forhold i vurderingen av hvilke kommuner som skal få en anmodning. Blant annet inngår press på kommunale tjenester, sosialhjelp og hensynet til å motvirke segregering.
– Fredrikstad og Sarpsborg er blant kommunene som ikke blir anmodet om å bosette flyktninger i 2027, opplyser IMDi.
At kommunene ikke får en anmodning, betyr ikke at personer med flyktningbakgrunn blir hindret i å flytte dit på egen hånd. Beslutningen gjelder statens fordeling av nye bosettingsplasser.
Oslo og Akershus skal også bosette færre
Også Oslo og Akershus får lavere bosettingstall i IMDis nye fordeling. Oslo blir bedt om å bosette 390 flyktninger i 2027, mot et kommunalt vedtak på 600 i 2026. For Akershus er anmodningen 575 personer, mot 724 i år.
I Østfold blir kommunene samlet bedt om å bosette 130 flyktninger neste år. Det er 38 færre enn kommunene har vedtatt å bosette i 2026.
Vil hindre at flere flytter til pressede kommuner
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har bestemt at kommunenes levekår, innvandrerandel og såkalt sekundærflytting skal få betydning når IMDi fordeler bosettingsplassene.
Sekundærflytting betyr at en flyktning flytter fra kommunen vedkommende først ble bosatt i, til en annen kommune. Ifølge IMDi har slik flytting enkelte steder bidratt til større press på kommunale tjenester og økte sosialhjelpsutgifter.
Kommuner med høy andel uønsket sekundærflytting skal som hovedregel ikke bli bedt om å bosette nye flyktninger. Samtidig skal myndighetene legge stor vekt på mulighetene for arbeid, utdanning og tilgang til nødvendige tjenester.
Sårbare flyktninger venter tre ganger så lenge
Selv om behovet for bosettingsplasser går ned, advarer IMDi om at enkelte flyktninger fortsatt må vente lenge før de får en kommune å bo i.
– Vi ser at mennesker med helseproblemer må vente tre ganger så lenge på mottak, som andre flyktninger, før de blir bosatt i en kommune, sier IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn.
– Det er bekymringsfullt, og vi håper kommunene raskt kan ta imot og hjelpe de mest sårbare blant flyktningene, sier Rieber-Mohn.
Hun understreker samtidig at kommunene har gjort en stor innsats de siste årene. Siden 2022 har norske kommuner bosatt over 110 000 flyktninger, de fleste fra Ukraina.
Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng mener nedgangen viser at regjeringens tiltak har hatt effekt.
– Vi skal ikke ta imot flere enn vi klarer å integrere. Nå er det viktig at vi fortsetter med god og treffsikker bosetting, slik at alle som kommer raskt lærer seg norsk og kommer seg ut i jobb, sier Stenseng.
IMDi understreker at behovet fortsatt er høyt i historisk sammenheng. Kommunene skal nå behandle anmodningene og fatte egne vedtak om hvor mange flyktninger de vil bosette i 2027.
