- Iraner blir utsatt for omfattende diskriminering i Norge - 04.11.2026
- – Ingen elever skal oppleve press - 29.10.2026
- UiOs menneskerettighetspris til pakistansk rettighetsaktivist - 27.10.2026
En mann med iransk opprinnelse som hadde bodd i Norge i 24 år og vært norsk statsborger siden 2010 ble han avvist av Gjensidige fordi han var født i Iran. Langt flere iranske studenter har på sin side fått avslag på oppholdstillatelse i år enn i fjor, selv om de hadde fått studieplass ved norske universiteter.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) understreker overfor Utrop at universiteter ikke automatisk kan utelukke iranske forskere på grunn av deres nasjonale opprinnelse. Arbeidsgiverne må vurdere den enkelte søkeren og risikoen ved den aktuelle stillingen.
– Arbeidsgivere må kunne vise til at de har gjort en konkret vurdering av den spesifikke sikkerhetsrisikoen knyttet til arbeidssøkerens etnisitet, sier Natasha Telson, seniorrådgiver i LDO, til Utrop.
Hun understreker at det stilles strenge krav til når slik forskjellsbehandling kan være lovlig.
Fødelandet var ikke nok
I Gjensidige-saken, som Utrop omtalte 10. september, viste selskapet til at stillingen ga tilgang til kritiske systemer, kundedata og opplysninger om samfunnskritisk infrastruktur. Gjensidige mente tilknytningen til Iran innebar en uakseptabel sikkerhetsrisiko, og at alternative tiltak ikke ville redusere risikoen tilstrekkelig.
Diskrimineringsnemnda kom til at selskapet ikke hadde undersøkt hvilke konkrete forhold ved mannen som kunne gjøre ham utsatt for press. Vurderingen var for generell og for tett knyttet til Iran som høyrisikoland. Nemnda slo fast at mannen var diskriminert på grunn av etnisitet og tilkjente ham 25 000 kroner i oppreisning.
Gjensidiges kommunikasjonssjef Bjarne Aani Rysstad sa den gang til Utrop at selskapet tok avgjørelsen til etterretning. Han opplyste at selskapet hadde rutiner for å kartlegge den enkeltes tilknytning til opprinnelseslandet som del av en individuell helhetsvurdering.
Universitet åpner for å utelukke søkere
Spørsmålet har nå fått ny aktualitet gjennom Khronos omtale av hindringer iranske akademikere møter. I en stillingsutlysning ved USN stod det at søkere fra land hvor det var lite sannsynlig at de ville få sikkerhetsklarering eller eksportlisens, kunne bli utelukket fra ansettelsesprosessen.
Hamideh Kaffash kritiserte formuleringen og etterlyste individuelle vurderinger fremfor kollektiv mistenkeliggjøring. USNs organisasjonsdirektør Hege Oftedahl svarte at alle søkere vurderes individuelt, men at enkelte stillinger krever sikkerhetsklarering eller eksportlisens. Hun bekreftet samtidig at statsborgerskap i noen tilfeller kan gi grunnlag for å utelukke søkere.
Må vurdere andre løsninger
LDO viser til at nasjonal opprinnelse omfattes av lovens vern mot etnisk diskriminering. Sikkerhetshensyn kan gi saklig grunn til forskjellsbehandling, men arbeidsgiveren må også vise at tiltaket er nødvendig og ikke griper uforholdsmessig hardt inn overfor søkeren. LDO
– Forskjellsbehandlingen må også være nødvendig og forholdsmessig. Det innebærer at universitetene må vurdere om sikkerhetsrisikoen kan håndteres på andre måter enn å utelukke søkeren. Aktuelle alternativer kan være å tilpasse arbeidsoppgaver eller begrense tilgangen til bestemte systemer, forskningsområder eller objekter, sier Telson.
Ved direkte forskjellsbehandling i arbeidslivet må etnisiteten dessuten ha avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket, understreker ombudet. Det skal generelt mye til før dette vilkåret er oppfylt.
Studieplass, men nei til opphold
Også utenfor ansettelsesprosessene har tilknytningen til Iran fått følger for søkere. Den 3. september skrev Utrop at UDI hittil i året hadde innvilget seks søknader om studietillatelse fra iranske borgere og avslått 36. Innvilgelsesandelen var dermed 14 prosent, mot 94 prosent i 2024.
En av dem som fikk avslag, var en iransk kvinne som var tatt opp til en masterutdanning ved NTNU. UDI mente at situasjonen i Iran og hennes personlige forhold gjorde det for usikkert om hun ville forlate Norge etter studiene.
Enhetsleder Christiane Heffermehl Lange forklarte den gang til Utrop at en studietillatelse er midlertidig. UDI må derfor vurdere sannsynligheten for at søkeren reiser hjem når tillatelsen utløper, dersom vedkommende ikke har annet grunnlag for opphold.
UDI-saken gjaldt dermed returvilkåret for studieopphold, mens Gjensidige-saken gjaldt diskriminering ved ansettelse. LDOs uttalelser til denne saken handler om arbeidsgivernes sikkerhetsvurderinger og innebærer ikke at ombudet har konkludert om lovligheten av UDIs avslag.
Kan få hjelp til å klage
Forskere som mener de er blitt stengt ute på grunn av sin nasjonale opprinnelse, kan få veiledning hos LDO. Hvilken klagevei som er aktuell, avhenger blant annet av om det er fattet en formell avgjørelse om sikkerhetsklarering.
– Dersom det ikke er fattet en formell avgjørelse om sikkerhetsklarering, kan de kontakte Likestillings- og diskrimineringsombudet for veiledning og eventuelt klage til Diskrimineringsnemnda. Hvis det foreligger en avgjørelse om sikkerhetsklarering, kan denne påklages til klareringsmyndigheten etter reglene som gjelder for slike vedtak, sier Telson.
