
Foto: Simen Gald/Arbeids- og inkluderingsdepartementet
– Jeg deler representant Henriksens bekymring for at flyktninger med nedsatt funksjonsevne i enkelte tilfeller må vente for lenge i mottak.
Det skriver arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) i et skriftlig svar til Stortinget denne uken.
Svaret kom etter at stortingsrepresentant Lars Lønberg Henriksen (MDG) stilte spørsmål om hvorfor flyktninger med omfattende assistansebehov må vente så lenge på bosetting, og om regjeringen vil gjøre mer for å sikre dem nødvendige tjenester.
Utrop har fortalt om familier som venter
De siste ukene har Utrop omtalt flere ukrainske familier som har fått opphold i Norge, men som fortsatt bor på asylmottak fordi kommunene ikke har funnet egnede boliger.
I oktober fortalte Utrop om 76 år gamle Volodymyr Kruzhylo, som flyktet fra den ukrainske byen Sumy sammen med kona og sønnen. Han er lammet etter et slag og trenger omfattende hjelp i hverdagen.
Familien hadde da ventet over 17 måneder på bosetting. Flere kommuner hadde avslått å ta imot dem på grunn av manglende tilrettelagte boliger eller nødvendige tjenester.
– Vi kan pleie faren vår selv. Det vi trenger er et sted hvor vi kan leve normalt, med en tilgjengelig bolig og mulighet for videre rehabilitering, fortalte sønnen Andrii til Utrop.
Familien bodde på Solsiden mottakssenter i Lyngdal, som etter planen skal legges ned i desember. De fryktet at enda en flytting ville bli en stor belastning for den sengeliggende faren.
I en oppfølgingssak opplyste Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) at flyktninger med helseproblemer ventet betydelig lenger enn andre på å bli bosatt. Direktør Libe Rieber-Mohn uttrykte bekymring og ba kommunene prioritere de mest sårbare flyktningene.
Bohdan (16) har ventet i over halvannet år
Den 5. november fortalte Utrop om 16 år gamle Bohdan Laptiev og familien hans, som hadde ventet på bosetting siden de fikk kollektiv beskyttelse i mars 2025.
Både Bohdan og faren bruker rullestol. Familien bodde fortsatt på Haraldvangen asylmottak i Hurdal, der det ikke var mulig å gjøre alle nødvendige tilpasninger.
Moren Iryna Laptieva fortalte at sønnen hadde begrenset sosial kontakt og for lite undervisning. En vurdering fra Akershus universitetssykehus uttrykte bekymring for hvordan situasjonen påvirket guttens fysiske og psykiske helse.
– Han sitter hjemme hele tiden. Hva ser han ut av vinduet? Bare skog. Han trenger å utvikle seg, møte andre mennesker og komme seg ut, fortalte moren.
Familien hadde gjentatte ganger kontaktet myndighetene, men hadde fortsatt ikke fått vite når de kunne flytte til en kommune.
Venter mer enn dobbelt så lenge
Tall fra IMDi viser store forskjeller i ventetiden på bosetting i 2026.
Mens den gjennomsnittlige ventetiden for alle flyktninger er 3,7 måneder, må personer med særlige behov vente 5,7 måneder. For dem som bosettes fra særskilte botilbud, er ventetiden 8,4 måneder.
Henriksen viser også til enkeltsaker der flyktninger med omfattende behov har ventet mellom ett og to år.
Han mener den lange ventetiden kan få alvorlige konsekvenser fordi mange kommunale tjenester først blir tilgjengelige eller kan organiseres fullt ut etter bosetting.
I spørsmålet viser han blant annet til brukerstyrt personlig assistanse (BPA), rehabilitering og muligheten til å delta i arbeid og samfunnsliv.
Henriksen reiser også spørsmål om situasjonen er forenlig med FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
Ministeren: Kommunene trenger mer tid
I svaret forklarer Stenseng at bosetting av flyktninger med funksjonsnedsettelser krever mer planlegging enn vanlig.
Kommunene må ofte finne spesialtilpassede boliger og organisere nødvendige helse- og omsorgstjenester før flyktningene kan flytte inn.
Noen kommuner vurderer at de ikke kan tilby et tilfredsstillende tilbud. Da må IMDi kontakte andre kommuner, noe som forlenger ventetiden.
– Da blir dessverre ventetiden lengre enn ønskelig, skriver Stenseng.
Statsråden understreker samtidig at staten har økonomiske støtteordninger som skal gjøre det mulig for kommunene å bosette flyktninger med store hjelpebehov.
Hun viser til at integreringstilskuddet i 2025 dekket 96,7 prosent av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosetting og integrering.
Kan få over to millioner kroner i støtte
Regjeringen foreslår å øke tilskuddssatsene til kommuner som bosetter flyktninger med alvorlig nedsatt funksjonsevne.
I statsbudsjettet for 2027 er det foreslått et engangstilskudd på 211 900 kroner. Et annet tilskudd kan utgjøre inntil 2 042 000 kroner og gis i opptil fem år.
For flyktninger som bosettes fra enkelte særskilte botilbud, foreslås en høyere sats på inntil 2 696 200 kroner. I noen tilfeller kan kommunene motta støtte i opptil ti år.
Tilskuddene skal dekke ekstraordinære utgifter som følger av omfattende hjelpebehov.
Stenseng viser også til at regjeringen allerede i 2026 forenklet dokumentasjonskravene for tilskuddsordningen. Målet var å redusere saksbehandlingstiden og gi kommunene større forutsigbarhet.
Regjeringen åpner for nye endringer
Stenseng opplyser at regjeringen har fått tilbakemeldinger om utilsiktede konsekvenser etter at støtteordningen ble endret i 2026.
– Regjeringen følger dette tett, og vil vurdere behov for ytterligere justeringer for å sikre at tilskuddsordningen er så treffsikker og effektiv som mulig, skriver hun.
Det betyr at regjeringen åpner for flere endringer, men svaret inneholder ingen konkret plan med frister for å redusere ventetiden.







