Hjem 2026 Utg 46-26.11.2026 Oljefondets etikk under press: Hvem skal beskytte de siste urfolkene?

Oljefondets etikk under press: Hvem skal beskytte de siste urfolkene?

Shanzeh Humair advarer mot å svekke Oljefondets etiske retningslinjer og mener norske investeringer ikke må bidra til å true urfolks livsgrunnlag.
Foto: Privat
Norge vurderer å gjøre det vanskeligere å kaste selskaper ut av Oljefondet. Samtidig trues et av verdens mest isolerte urfolk av et gigantisk utbyggingsprosjekt i India. Hva hjelper etisk dialog når regnskogen først er borte?
Norge vurderer å gjøre det vanskeligere å kaste selskaper ut av Oljefondet. Samtidig trues et av verdens mest isolerte urfolk av et gigantisk utbyggingsprosjekt i India. Hva hjelper etisk dialog når regnskogen først er borte?

I høst la Gjedrem-utvalget fram sine forslag til nye etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget vil heve terskelen for å utelukke selskaper og legge større vekt på dialog og aktivt eierskap.

Begrunnelsen er blant annet at Oljefondet må kunne spre investeringene sine og håndtere en stadig mer urolig verden.

Men hva skjer når dialog ikke er nok? Når konsekvensene av en investering kan være ødelagt regnskog, tapte leveområder og trusler mot et helt urfolks eksistens?

Et helt folk kan miste livsgrunnlaget

På øya Great Nicobar i India planlegges et av landets største infrastrukturprosjekter. En ny havn, flyplass, militære anlegg og omfattende byutvikling skal styrke Indias økonomiske og strategiske posisjon nær Malakkastredet.

Prosjektet er særlig viktig i rivaliseringen mellom India og Kina. Men prisen kan bli svært høy for menneskene som allerede bor der.

Dypt inne i regnskogen lever rundt 300 mennesker fra shompen-folket. Mange av dem har svært begrenset kontakt med omverdenen. De er avhengige av skogen, elvene og naturressursene for å overleve.

Utbyggingen kan føre til at hundretusenvis av mennesker flytter til øya, samtidig som store skogområder forsvinner. Det truer både livsgrunnlaget og helsen til shompen-folket, som er særlig sårbart for sykdommer utenfra.

FNs komité mot rasediskriminering har anbefalt India å stanse utbyggingen inntil grundigere undersøkelser er gjennomført.

Utvikling for hvem?

Den indiske forfatteren Arundhati Roy har i flere tiår kritisert det hun beskriver som en form for intern kolonisering. Staten og store selskaper overtar områder der urfolk har levd i generasjoner, mens inngrepene blir presentert som nødvendig utvikling.

Historien fra Andamanene viser hvorfor bekymringen er reell.

Da en hovedvei ble bygget gjennom jarawa-folkets leveområder, åpnet den for turisme, uønsket kontakt og risiko for sykdomssmitte. Turister kunne betrakte urfolk langs veien som om de var en severdighet.

Nå frykter menneskerettighetsorganisasjoner at historien kan gjenta seg på Great Nicobar, bare i langt større skala.

Et samfunn blir ikke nødvendigvis mer utviklet bare fordi det bygger større havner, flere flyplasser og høyere bygninger. Utvikling må også måles i hvordan vi behandler menneskene som har minst makt.

Hva har dette med Oljefondet å gjøre?

Oljefondet finansierer ikke Great Nicobar-prosjektet direkte. Men fondets investeringer i internasjonale selskaper gjør spørsmålet om indirekte medvirkning til naturinngrep og menneskerettighetsbrudd høyst relevant.

Det indiske havneselskapet Adani Ports viser hvorfor muligheten til å utelukke selskaper er viktig. Oljefondet utelukket selskapet i 2024 på grunn av en uakseptabel risiko for medvirkning til alvorlige rettighetsbrudd i forbindelse med krigen og konflikten i Myanmar.

Norge kan trekke en tydelig etisk grense når risikoen blir for stor

Avgjørelsen viste at Norge kan trekke en tydelig etisk grense når risikoen blir for stor.

Gjedrem-utvalget foreslår nå at Norges Bank som hovedregel skal forsøke aktivt eierskap før utelukkelse vurderes. Utvalget vil fortsatt åpne for utelukkelse når dialog ikke kan føre fram, men terskelen skal bli noe høyere.

Det reiser et avgjørende spørsmål: Hvor lenge skal man forsøke å påvirke et selskap når skaden kan bli uopprettelig?

Når dialog ikke kan redde regnskogen

Etikkrådet har tidligere vurdert alvorlige naturinngrep og risiko for urfolks rettigheter, blant annet i forbindelse med industriutbygging i Indonesia.

Slike saker viser hvor vanskelig det er å reparere skadene når skogen først er ryddet og industrien etablert.

For et isolert urfolk kan kontakt med omverdenen innebære langt mer enn tap av tradisjoner. Den kan true selve overlevelsen.

Aktivt eierskap kan være et viktig virkemiddel. Investorer kan stille krav, påvirke selskapers beslutninger og bidra til endringer. Men det forutsetter at selskapene faktisk kan og vil endre kurs før skaden skjer.

Når konsekvensene er irreversible, kan dialog alene være utilstrekkelig.

Grønn glans på den røde løperen

Kontrasten blir særlig tydelig når verdens eliter samles for å feire miljøvern.

I november ble den internasjonale miljøprisen Earthshot Prize delt ut i Mumbai, med prins William og prinsesse Catherine blant deltakerne. Formålet er å løfte fram løsninger som kan redde naturen og klimaet.

Samtidig fortsetter planene om omfattende naturinngrep på Great Nicobar.

Det er denne motsetningen som gjør grønnvasking til et alvorlig problem. Vi hyller bærekraft på den røde løperen, men risikerer å overse menneskene som betaler prisen for økonomisk vekst.

Miljøpriser og gode intensjoner er verdifulle. De kan likevel ikke erstatte konkrete krav til selskaper som påvirker natur og menneskerettigheter.

Oljefondet må kunne sette en grense

Da Norge innførte etiske retningslinjer for Oljefondet i 2004, var målet å sikre at fellesskapets sparepenger ikke skulle bidra til de groveste etiske overtrampene.

Det prinsippet er ikke blitt mindre viktig.

Vi lever i en tid der kunstig intelligens, teknologigiganter og global industri skaper enorme verdier. Samtidig øker presset på naturressursene og på mennesker som har liten mulighet til å forsvare sine rettigheter.

Derfor må Oljefondet fortsatt ha mulighet til å utelukke selskaper når risikoen for alvorlige overgrep er for stor.

De rundt 300 shompenene på Great Nicobar har ingen innflytelse over norske investeringsbeslutninger. Men våre beslutninger om ansvarlig kapitalforvaltning kan likevel ha betydning for mennesker som dem.

Når regnskogen først er borte, hjelper det lite med stille eierskapsdialog og vakre ord om bærekraft

Norsk folkekapital må ikke bli en taus medfinansiør av utbygginger som truer verdens mest sårbare urfolk.

Det virkelige spørsmålet er ikke hvor langt den moderne sivilisasjonen har kommet teknologisk.

Det er hvor langt vi er villige til å gå for å beskytte menneskene og naturen som står i veien for den.