Hjem Meninger Ytringer Rødt forsvarer arbeidsopphold, men advarer: Ukrainere kan miste kollektiv beskyttelse

Rødt forsvarer arbeidsopphold, men advarer: Ukrainere kan miste kollektiv beskyttelse

Rødt vil ha lavt inntektskrav som mulig, gi tilbake kollektiv beskyttelse ved tap av arbeid og lavere gebyr for visumsøknader.
Foto: Victoria Åsne Kinsella / Utrop
Rødt støtter en egen arbeidsbasert oppholdsordning for ukrainere, men mener inntektskravet og risikoen ved å gå ut av kollektiv beskyttelse må endres.
Rødt støtter en egen arbeidsbasert oppholdsordning for ukrainere, men mener inntektskravet og risikoen ved å gå ut av kollektiv beskyttelse må endres.

Det er merkelig å lese at Utrop angriper Rødt på lederplass for vårt standpunkt om å støtte Ap-regjeringas forslag om at ukrainere kan søke om oppholdstillatelse basert på arbeid.

Rødt holder fast på prinsippet i flyktningpolitikken om at det er behov for beskyttelse som skal ligge til grunn, og ikke evne til å arbeide. Vi ville aldri støtta et forslag om at bare de som oppfyller et inntektskrav skal få bli i Norge. Derfor er det en vesentlig forutsetning for vår støtte til dette forslaget at den midlertidige kollektive beskyttelsen er utvida fram til mars 2028. Dette betyr at ingen som har fått en slik beskyttelse mister den på grunn av den foreslåtte særordninga.

Inntektskravet må være så lavt som mulig

Ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse har både fordeler og ulemper. Fordelen er at det går forholdsvis raskt å få beskyttelse og bosetting. Ulempen er midlertidigheten, og vi har stor forståelse for at det er en belastning for alle som må leve med midlertidighet. Og nettopp derfor har vi valgt å være positive til en ordning hvor noen kan slippe ut av midlertidigheten, og søke om opphold på bakgrunn av arbeid.

Vi har vært en tydelig stemme for å sette inntektskravet så lavt som mulig. Regjeringa har foreslått opp mot 410.000 kroner. Når inntektskravet for andre flyktninger for å få permanent oppholdstillatelse er på om lag 341.000, kunne det vært et utgangspunkt for nivået. Eller minstesats for uføre, som for enslige er på rundt 345.000 kroner. Når man først lager en slik ordning, er det bra om så mange som mulig får muligheten. Når man må flykte og begynne på nytt i arbeidslivet i et annet land, er det ikke en selvfølge å få en godt betalt fulltidsjobb, noe ordninga bør ta hensyn til.

Framtida for ukrainske flyktninger i Norge, som ellers i Europa, henger sammen med hva som skjer i hjemlandet. Det må være en grense for hvor lenge flyktningene kan leve i midlertidighet, og vi mener det er mange gode argumenter for at den grensa er nådd når dagens forlengelse utløper.

Hvis det blir fred i Ukraina og den kollektive beskyttelsen oppheves på grunn av en endra sikkerhetssituasjon, mener vi det er en selvfølge at både beskyttelsesbehov, humanitære hensyn og hensyn til botid, særlig for barn må legges vekt på.

Kritiske til flere sider ved lovforslaget

Sjøl om Rødt er positive til en særordning for ukrainske flyktninger, er det flere sider ved forslaget som er sendt på høring som vi er kritiske til og vil jobbe for å endre. Inntektskravet må settes lavere enn det som er foreslått. For at familien skal få del i denne særordninga, er det foreslått at inntektskravet skal settes enda høyere, til samme inntektskrav som vil settes for familiegjenforening, etter at Stortinget mot våre stemmer har bedt regjeringa øke det til 4 G, nesten 550.000.

Rødt mener det ikke bør kreves noe ekstra for at barn skal få avledet tillatelse sammen med foreldre. Regjeringas forslag vil særlig ramme enslige forsørgere hardt.

Mister du jobb, må du få tilbake midlertidig kollektiv beskyttelse

Forslaget regjeringa har lagt fram innebærer at de som får arbeidstillatelse etter denne ordninga ikke kan få tilbake kollektiv beskyttelse.

Når inntektskravet skal kontrolleres årlig, betyr det at folk må ta en betydelig risiko hvis de går inn i denne ordninga. Hvis man mister jobben, blir permittert eller blir syk og ikke kan arbeide, vil man miste oppholdstillatelsen i Norge. I en pågående og intensivert krigssituasjon er dette uholdbart, og vil undergrave hele intensjonen til ordninga. Derfor må man kunne få tilbake midlertidig kollektiv beskyttelse om man ikke oppnår inntektskravet.

Et annet kritisk punkt er at søknadssummen er satt svært høyt, det skal koste 6 300 kroner for voksne å søke, og halvparten for barn. Dette vil være en betydelig sum å betale for familier med forholdsvis lav inntekt.

Norge har tatt imot mange ukrainske flyktninger. Likevel har Norge hele tiden vært et land som har vært ivrig på å stramme inn. Det gjelder definisjonen av «sikre områder» i Ukraina, at ukrainere ikke kan reise til hjemlandet på besøk, og at menn mellom 18 og 60 ikke kan få kollektiv beskyttelse.

Rødt vil fortsette å kjempe for menneskelige vilkår for de ukrainske flyktningene i Norge, nå og framover.

Vi er åpne for kritikk, og er enige i at det er en stor belastning for mennesker å leve i midlertidighet. Men likevel er det kanskje på sin plass å sitere Bukkene Bruse og be Utrop heller utfordre den største bukken, nemlig Arbeiderpartiet.