Hjem 2026 Utg 47-03.12.2026 Akhtar Chaudhry utfordrer Khalid Mahmood: – Må skape endring i muslimske miljøer

Akhtar Chaudhry utfordrer Khalid Mahmood: – Må skape endring i muslimske miljøer

Tidligere stortingsrepresentant Akhtar Chaudhry (t.v.) kommer med en tydelig oppfordring til Khalid Mahmood (t.h.), som er valgt til ny leder i Islamsk Råd Norge. Chaudhry mener fornyelsen også må skje innad i muslimske miljøer.
Foto: Utrop
Khalid Mahmood får en viktig, men krevende oppgave som ny leder i Islamsk Råd Norge. Tidligere stortingsrepresentant Akhtar Chaudhry mener utfordringene ikke bare ligger i forholdet til storsamfunnet. Nå kommer han med en tydelig oppfordring til Mahmood om hva som må endres innenfra.
Khalid Mahmood får en viktig, men krevende oppgave som ny leder i Islamsk Råd Norge. Tidligere stortingsrepresentant Akhtar Chaudhry mener utfordringene ikke bare ligger i forholdet til storsamfunnet. Nå kommer han med en tydelig oppfordring til Mahmood om hva som må endres innenfra.

Islamsk Råd Norge (IRN) har valgt en erfaren politiker som ny styreleder. På sine hjemmesider fremhever IRN, som representerer om lag 60 muslimske organisasjoner, hans politiske erfaring og kompetanse. Organisasjonen sier imidlertid lite om hvilke forventninger og ambisjoner den knytter til sitt nye lederskap, og hvordan ledelsen skal støttes i det krevende arbeidet den har foran seg.

Valget kommer på et tidspunkt hvor behovet for dialog mellom muslimske trossamfunn, myndigheter og storsamfunnet er betydelig. Ifølge Pew Research (2020) utgjorde muslimer om lag 6 prosent av Europas befolkning i 2020. Muslimer er dermed blitt en etablert del av Europas religiøse, kulturelle og sosiale landskap. Klokt nok har europeiske myndigheter gjennom flere tiår søkt organisert dialog med muslimske miljøer. I Norge har IRN vært et slikt eksempel. Myndighetene støttet organisasjonen finansielt.

En dialog krever selvinnsikt, initiativ, gjensidig tillit og evne til å håndtere uenighet. IRNs historie viser hvor krevende dette kan være. Organisasjonen har hatt perioder med innflytelse og konstruktivt samarbeid med myndighetene og samfunnet, men også tider med tilnærmet direkte konfrontasjon. Det førte til svekket tillit, tap av omdømme og offentlig støtte. Organisasjonen mistet medlemmer og fikk en parallell organisasjon med samme formål som IRN.

Statsviteren Olav Elgvin viser i sin forskning hvordan IRN har stått i et krevende spenningsforhold mellom medlemsorganisasjonenes forventninger og kravene fra storsamfunnet. Han beskriver konkurrerende strategier: dialog og brobygging på den ene siden, og styrking av internt samhold på den andre. Tilsvarende utfordringer finner han blant annet i Frankrike, Tyskland, Østerrike og Storbritannia. Utfordringene er med andre ord verken særnorske eller nye.

Min egen forskning viser at medlemsorganisasjonenes ulike religiøse tradisjoner og transnasjonale forbindelser spiller en viktig rolle i deres egen identitet og forståelse av sin plass i Europa. Mange muslimske menigheter importerer – forståelig nok – fortsatt imamer fra land utenfor Europa.

Importerte imamer er gjerne utdannet etter et utdatert og lite tids- og stedriktig pensum, og har begrenset kunnskap om og forståelse av den lokale konteksten. Språklig sett har de fleste utfordringer med å kommunisere både med sin egen menighet, særlig den yngre generasjonen, og med storsamfunnet.

Mange av dem kommer aldri helt ut av sin naturlige tilhørighet til «hjemlandet», og fortsetter å ha samfunnet de har forlatt som sitt viktigste referansepunkt. Også moskéstyrene – altfor mange og altfor ofte – mangler innsikt i hvilke behov samfunnet stiller til dem.

Her ligger den store og mest krevende oppgaven for muslimske paraplyorganisasjoner i Europa. De skal ikke bare representere sine medlemmer overfor myndighetene og storsamfunnet, men også bidra til refleksjon og utvikling i sitt bakland. Skal dialogen med storsamfunnet lykkes, må den være forankret hos imamer, styrer og menigheter.

Uten en slik forankring vil IRN neppe kunne bidra vesentlig, for ikke å snakke om å gjenvinne sin tidligere posisjon. Vi er en del av Europa. Europeisk historie og kultur, tuftet på kristendommen, danner rammen for vår felles fremtid og samfunnsdialog. Jeg anser erkjennelse og respekt for denne rammen som naturlig og nødvendig – og fullt forenlig med en muslimsk identitet.

Det er her Khalid Mahmood kommer inn!

Med omkring 50 års botid i Norge og et langt liv i politikken har han erfaring med samfunnsinstitusjoner, interessekonflikter, dialog og kompromisser. Så vidt meg bekjent har han ingen formell teologisk utdanning, men kanskje nettopp det er hans styrke. Kanskje er det nettopp hans politiske erfaring og samfunnsforståelse vi trenger nå.

Hans viktigste oppgave blir å fremme en felles forståelse av virkeligheten, dialog, samfunnsansvar og tilhørighet. Khalid Mahmood har gode forutsetninger for å lykkes. Men resultatet er avhengig av viljen til samarbeid og fornyelse i hans bakland.

Jeg ønsker Mahmood lykke til i et krevende verv.