Et kunstnerisk mangfold: kollasjen viser kunstverkene som bidragsyterne Roghieh Asgari Torvund, Elisabeth Medbøe. Yamile Calderon, Jingxin Geng, Marit Justine Haugen og Mariken Kramer skal stille ut i galleriet NoShpere i New York.
Foto: no-in-nyc.org
Kultur

Fra seks land, via Norge, til New York

Seks kvinnelige kunstnere som bor i Norge er med på utstillingen The Unbearable Richness of Grey for å markere 100-årsjubileet for allmenn stemmerett i Norge.

Utrop nr. 37/2013 (03.10.2013)

Utstillingen The Unbearable Richness of Grey er et samarbeidsprosjekt initiert av billedkunstnerne Roghieh Asgari Torvund og Elisabeth Medbøe. Torvund er kurator og har valgt ut billedkunstnerne, alle kvinner bosatt i Norge med ulik bakgrunn: Yamile Calderon (Colombia), Jingxin Geng (Kina), Marit Justine Haugen (Israel), Mariken Kramer (Sør-Afrika), Elisabeth Medbøe (Norge) og Roghieh Asgari Torvund (Iran).

Til tross for ulik bakgrunn og livserfaring deler de en felles plattform der alle bidrar med sitt perspektiv på sosiale og politiske sider ved den mangfoldige verden vi alle er en del av.

– Formålet er sette på dagsordenen ulike temaer vi er opptatt av, og som kanskje faller i samfunnets gråsoner, forteller Medbøe.

– NoSphere Arts er et norskdrevet galleri i New York. I fjor deltok Torvund på en utstilling der om 22. juli. I denne utstillingen danner 100-årsmarkeringen av kvinners stemmerett en ramme for tema vi mener at er viktige å bearbeide i vår tid.

En avspeiling av hverdagen
Har det vært en bevisst strategi å velge ut kunstnere med så forskjellig og mangfoldig bakgrunn?

Iranskfødte Roghieh Asgari Torvund er en av kunstnerne som har initiert prosjektet.
Foto: Henrik Kreilisheim
– Dette gjenspeiler hverdagen vi har i Norge som kunstnere. Når det gjelder rammen for utstillingen, mente både Torvund og jeg at det var viktig å ha med en rik bredde av erfaringer for å fram ulike synsvinkler.

Kunstverk av og om papirløse
En av kunstnerne, Marit Justine Haugen, samlet forkullede trerester og aske fra branntomten på det tidligere Lier-mottaket, med formål om å benytte materialet til kommende kunstarbeider.

Haugen fikk tillatelse av Utlendingsdirektoratet (UDI) til å besikte, samle rester og kull fra branntomten og være med på brannsaneringsarbeidet. Verket hun viser i utstillingen er en installasjon, et teppe av siktet kull hvor mønsteret er avtrykk av personlige eiendeler. Installasjonen "Kull" tar opp identitetstap og territorieløshet. Fokus rettes mot et tilbakevendende problem i den vestlige verden: papirløse mennesker i en ikke-tilværelse.

Matbevissthet
Hennes bidrag, Hva kan vi servere?, er et rundt bord ca. 120 cm i diameter med seks tallerkener. Tallerkene er selvstendige installasjoner med forskjellig innhold.

Medbøe sier motivasjonen bak Hva kan vi servere? ligger i urettferdigheten som preger fordeling av mat og matproduksjonen i verden.

– For meg er det urovekkende å se hvordan mat blir gjort til et globalt spill om økonomisk profitt, der noen få store aktører tar ut enorme fortjenester. I store deler av verden går folk sultne eller er overvektige på grunn av feilernæring. Jeg er også urolig for hvordan naturressursene blir forvaltet med tanke på framtidens matproduksjon.  Jeg er opptatt av å sette fokus på alles rett til mat og matsikkerhet.

Ut av samfunnets tvangstrøyer
Videoinstallasjonen til Roghieh Asgari Torvund ”Room to live” består av to filmer cirka på 10 minutter som vises samtidig på to møtende vegger via prosjektører med felles lyd. Opptakene er tatt både i Norge og Iran, med henholdsvis norske og iranske kvinner.

– Videoarbeidene handler om at jeg har fått adgang til kvinners mangfoldige private rom, hvor de kan gi uttrykk for sin rett til å eksistere og virke i en verden hvor kvinnenes situasjon er delvis preget av undertrykkelse, og hvor de kjemper for å komme seg fri fra samfunnets usynlige tvangstrøyer, skriver Torvund i sitt presseskriv.