Krever endring: Césarine Cihiluka er leder i foreningen KvinneVisjon. Hun mener reglene for videregående utdanning for voksne må endres. Slik det er i dag, utestenges de som har fullført videregående fra hjemlandet. Bildet ble tatt på fylkeshuset i Østfold midt mai 2008.
Innvandrere sinkes av byråkratisk forvirring

Regel-rot hindrer utdanning

Innvandrere som har tatt videregående skole i hjemlandet, får ofte verken godkjent vitnemål i Norge eller mulighet til å ta videregående for voksne. De er fanget mellom to regler i byråkratiet. 

Utrop nr. 45/2014 (27.11.2014)

I den berømte boka Catch 22 beskriver forfatter Joseph Heller hvordan det å forlate det amerikanske forsvaret under annen verdenskrig var gjort umulig av en selvmotsigende byråkratisk regel:

Man kan forlate militæret hvis man er gal. Men først må man levere inn en søknad. Klarer man å skrive og levere inn en forståelig søknad, har man bevist at man ikke er gal.

Fritt gjengitt var det slik soldater med sviktende kampmoral ble hindret i å slippe unna sin tjeneste for Uncle Sam

Sirkulær logikk
Innvandrere som ønsker å ta videregående skole, kan risikere å bli offer for en tilsvarende logikk. Én regel, som brukes av høgskoler og universiteter, sier at videregående utdanning fra land utenfor OECD ikke er godkjent i Norge, den gir ikke studiekompetanse. For å få studiekompetanse må man ta noen ekstra fag på videregående. Det dreier seg som oftest om fagene historie, engelsk, samfunnsfag, matte eller naturfag, samt norsk.

Opplæringsloven sier imidlertid at dersom du har fullført videregående skole i Norge eller hjemlandet, har du ikke rett til videregående opplæring for voksne. 

Dermed er sirkelen sluttet: Din videregående utdanning fra hjemlandet gjelder ikke fordi det regnes som ufullstendig, men du kommer heller ikke inn på voksenopplæringen for å ta de fagene du mangler. 

Eksamen som privatist
Den eneste måten å komme seg ut av dette på, er å ta fagene du mangler som privatist hos en privat kurstilbyder. Men det er dyrt. Å ta ett fag kan koste så mye som 9000 kroner medregnet eksamensavgiften. Styrker du, må du betale eksamensavgift på nytt. Da blir det dyrt for en person som i praksis ofte bare kan ta ufaglærte jobber. 

– Nå må den nye regjeringen rydde opp i dette. Det må bli én standard for alle. Det gjør ikke saken noe bedre at kommunene praktiserer dette forskjellig. Enkelte steder får man faktisk videregående for voksne selv om man har tatt videregående i utlandet, sier Césarine Cihiluka. Hun er leder i foreningen KvinneVisjon og er selv lærer på Glemmen videregående skole i Østfold. 

– Må gi rett til flere
Gjennom kvinnenettverket hun leder, kommer hun i kontakt med mange kvinner som har videregående skole og ønsker å ta utdanning og jobbe, men som ikke kommer seg videre på grunn av reglene om videregående opplæring. 

– Når det var vanskelig for meg som har utdanning både fra hjemlandet og Norge å få jobb, kan man jo tenke seg hvordan det er for de kvinnene som ikke engang får tilgang til utdanningssystemet på ordinær måte, sier hun. 

Hun anbefaler myndighetene å åpne for at også de som har avsluttet videregående fra hjemlandet får mulighet til å komplettere sitt vitnemål og dermed kunne stille sterkere på arbeidsmarkedet og/eller ta høyere utdanning. 

Myndighetene vet beskjed
Problemet har vært kjent for politikerne lenge. I 2008 ble saken drøftet i Stortingsmelding nr. 44 (2008-2009), også kjent som Utdanningslinja, og det ble foreslått en lovendring som skulle få bukt med problemet. Seks år etter er lovendringen ennå ikke kommet. 

Avdelingsdirektør i Opplæringsavdelingen i Kunnskapsdepartementet, Erik Saglie, forklarer overfor Utrop at det følger av opplæringsloven at voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, etter søknad har rett til videregående opplæring.

Dette innebærer at personer som har fullført videregående, men som ikke har bestått enkelte fag, ikke har rett til senere opplæring i de fagene de trenger for å få bestått. Denne begrensningen slår spesielt uheldig ut for utenlandske søkere som har fullført videregående skole i sitt hjemland, men som mangler mer opplæring for å få yrkes- eller studiekompetanse i Norge.

– Dette er en problemstilling som vil behandles i stortingsmeldingen om livslang læring og utenforskap. Eventuelle endringer i regelverket vil gjøres på bakgrunn av dette arbeidet, skriver han i en epost til Utrop. 

590 uten rett i Oslo
Men stortingsmeldingen legges ikke frem før til neste år. I mellomtiden må mange hundre, kanskje flere tusen, vente med å ta utdanning, hvis da regelen i det hele tatt blir endret.

I Oslo kommune, som er den kommunen i Norge med klart flest innvandrere, er nesten 600 mennesker rammet de ti første månedene i året. 

– Fra januar til oktober mottok vi 1668 søknader til videregående for voksne. Blant dem er det ca. 590 (35 prosent) som ikke har rett fordi de har fullført en videregående skole før, enten i hjemlandet eller i Norge. De fleste er innvandrere med dokumentert fullført videregående eller universitetsutdanning som ikke gir studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge. Også i år tilbyr vi opplæring til flere søkere uten rett, men søkere med rett kommer foran.

Det skriver Nili Deloya, som er avdelingsleder ved Oslo Voksenopplærings Servicesenter, til Utrop i en epost.

FAKTA:
Personer med fullført videregående utdanning fra land utenfor OECD har ikke rett til videregående skole i Norge. Samtidig utestenges de fra høyere utdanning fordi vitnemålene deres ikke gir studiekompetanse.

I Oslo er 35 prosent av søkerne til voksenopplæring klassifisert som elever uten rettigheter.

"Catch 22" er en berømt roman av forfatteren Joseph Heller. Den handler om bombeflykapteinen John Yossarian under annen verdenskrig, og tar opp hvordan byråkratiske regler kan fange borgerne i en sirkulær logikk som det er umulig å komme ut av.

.