Barnevernet sliter fortsatt med å ivareta alle barns behov, basert på kulturbakgrunn, går det frem i fersk rapport fra NOVA (Foto: Illustrasjon).
Foto: Enrique Saldivar/Flickr
Knusende rapport:

Barnevernet tar lite hensyn til kultur

Barnevernet ikke tar nok hensyn til kulturforskjeller ved omsorgsovertakelse i familier med minoritetsbakgrunn, ifølge ny NOVA-rapport.

Utrop nr. 21/2018 (24.05.2018)

Blant hovedfunnene i rapporten Omsorgsovertakelser og etniske minoriteter, leser vi: 

  • Den vanligste sakstypen som involverer minoritetsfamilier handler om akuttplassering etter at barnet forteller om vold.
  • I flere saker ønsker ikke foreldrene å med­virke, og barnevernet lykkes ikke i å etablere en samarbeidsrelasjon.
  • Bekymringsmeldinger om vold tas på alvor av barneverntjenesten, og de snakker med, lytter til og tror på barnet. Hvis foreldrene nekter, politianmeldes foreldrene, og barna akuttplasseres.
  • Barneverntjenestens samtaler med foreldrene har lite fokus på kulturforskjeller og ulike former for omsorg.
  • Uavklart opphold og avslag på asylsøknad kan påvirke foreldres evne til å ta vare på barna sine. Slike forhold vurderes lite av barneverntjenesten og fylkesnemnda.

Rapporten er utgitt av velferdsforskningsinstituttet NOVA og er utført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). 

Grundig og virkelighetsnært
Judith van der Weele, psykologspesialist og leder av Kulturpsykologisk institutt, mener rapporten er

Foto: Claudio Castello
grundig.

– Rapporten er kanskje noe av det fagmessig beste jeg har lest på lenge, ikke bare fordi den er laget av erfarne forskere, men fordi den kommer med et utenfra-blikk som vi ofte har manglet på feltet. Som sakkyndig er det mye man kjenner igjen her. Men i dette tilfellet kan man ikke si noe om statistikk, siden dette er en dokumentstudie. En ser uansett behov for betydelig utviklingsarbeid, sier van der Weele.

Hun er en av landets ledende fagpersoner innen kompleks traumatisering og kultursensitiv praksis. Rapporten bekrefter at det har vært grunn til uro for kulturkompetansen i flere ledd, mener hun:

– I de sakene man har sett på, leser jeg et tydelig bedring når det gjelder kultursensitiv praksis. Barnevernet klarer ikke i tilstrekkelig grad balansere forståelse av kontekster opp mot indre egenskaper hos foreldre i de kompliserte vurderinger i minoritetsfamilier.

Hun utdyper dette nærmere:

– Her kan det se ut til at man i for stor grad legger vekt på omsorgsmangler som egenskaper ved foreldrene og i mindre grad har fokus på hvordan barnevernet, og annet stress, selv bidrar til foreldrenes mangelfulle fungering. Dette er kompliserte vurderinger.

Hun legger til at myndighetene og barnevernet nå bør tone ned kommentarene om at man har god nok kvalitetssikring på barnevernets arbeid i akuttsaker, for den er tydeligvis variert, mener hun. 

Flere interessante forslag
Van der Weele håper ikke studien blir liggende i en skuff, men blir en del av Bufdirs og fylkesnemndenes fagutvikling. 
 
– Her er det flere interessante forslag. Sakkyndig oppnevning i sakene hvor man akuttplasserer etter mistanke om vold er ett eksempel. Behov for endring av "erkjennelsesparadigmet" som utgangspunkt for hjelp, mer bruk av kulturtolker og andre kompetente personer, og mer drøfting av omsorg i kulturell kontekst, er andre.
 
– Her er det virkelig mye godt å ta tak i. Barns kulturelle behov sier rapportforfatterne med rette ikke kan ivaretas i en ramme av få samvær. Her må andre tiltak til, om barn skal vedlikeholde språk og kultur. De undres om religion er nok fokus i ivaretagelse av barnets rettigheter, noe som er et betimelig spørsmål, legger hun til.
 
Bekrefter observasjoner
Oslo Ap-politiker og leder i African Cultural Awareness in Norway (ACA), Elvis Chi Nwosu, ser for seg at mange av misforståelser i barnevernssaker kommer grunnet manglende kompetanse om andre kulturers oppdragelsessystem.
Foto: Alejandro Decap
Elvis Chi Nwosu, lokalpolitiker i Oslo Ap og leder for African Cultural Awareness in Norway (ACA), sier seg glad for at forskningsrapporten bekrefter det man har sett i mange barnevernssaker.
 
– ACA har i mange år hatt fokus på kulturkompetanse og tiltak som fremmer kultursensitivitet i barnevernet. Vi har kulturtolker som oppklarer misforståelser, demper konflikt og fremmer dialog og samarbeidsløsning for barnas beste. Vi bidrar med konstruktive innspill til et positivt læringsklima med økt vekt på relasjonskompetanse, spesielt når det gjelder kulturspesifikke utfordringer i veiledningsarbeid. Bortsett fra i helt spesielle akutte situasjoner bør gode dialogprosesser legges til grunn for enhver intervensjon.
 
Vet lite om andre kulturer
Han ser for seg at mange av misforståelsene kommer på grunn av manglende kompetanse fra barnevernsarbeidere om kollektivistiske oppdragelsessystemer.
 
– Mange foreldre med minoritetsbakgrunn kommer ofte fra land med et kollektivistisk oppdragelsessystem som er forskjellig fra det norske individualistiske synet. Her i Norge har barnevernet en forventning i samtale og tiltak om at klienten kjenner til og har et eierskap til en slik individualistisk tankegang. Vi i ACA har derfor tilbudt kurs om kunnskap og utfordringer i kollektivistisk barneoppdragelse til barnevernsansatte. Tilbakemeldinger vi har fått, viser at tilbudet er med på å heve kvaliteten for barnevernets undersøkelses- og hjelpetiltaksarbeid.

– En Catch-22 for foreldre
Når Barnevernet, ifølge rapporten, ofte fremhever at foreldre ikke vil vedkjenne seg volden barna har fortalt om, så er det umulig å sette inn veiledning, hevder Nwosu.
 
– Uten den erkjennelsen har ikke foreldrene et potensial til å endre seg, mener barnevernet. En verbal erkjennelse av å ha utøvd vold er imidlertid ikke nødvendig for å få til en endring. Det er ikke slik at verbal anger gir endringspotensial. Det som betyr noe, er at foreldrene er villige til å se på en uheldig oppdragerpraksis, og prøve å endre strategier for vanskelig grensesetting. I flere land er fysisk avstraffelse betraktet som god barneoppdragelse, og trenger nødvendigvis ikke være relasjonsødeleggende.
 
En slik erkjennelse fra foreldrene vil være aksept av straffeansvar, fremhever han videre.
 
– I Norge har man faktisk en lovfestet rett til å ikke måtte inkriminere seg selv. Det barnevernet gjør i de situasjonene det fattes akuttvedtak og foreldrene samtidig anmeldes for vold, er å sette foreldrene i en Catch-22-situasjon i den forstand at foreldrenes vilje til positiv handling i situasjonen de står i fremstår som en umulighet.

– Gode og nyttige poenger
Kjetil A. Ostling, assisterende direktør i Bufdir, kommenterer:

– Judith Van der Weele har mange gode og nyttige poeng. Bufdir vurderer at rapporten gir en konstruktiv og fyldig beskrivelse av visse sider av arbeidet som utføres i barnevernet. Som også tidligere rapporter har påpekt, gjøres mye godt arbeid for barn, unge og deres familier. Samtidig er det områder som bør styrkes. Barnevernets oppgaver er komplekse og det må hele tiden jobbes utviklingsorientert. Rapporten gir konkrete innspill til hvordan barnevernet kan løse sine oppgaver bedre, noe vi tar med oss i det videre arbeidet på feltet.

Gammel kritikk
At barnevernet får kritikk for manglende kultursensitivitet, er ikke noe nytt. For fire år siden lagde NRK en Brennpunkt-dokumentar som satte søkelys på Barnevernets møte med familier med etnisk minoritetsbakgrunn.

Som tilsvar på kritikken om lite kultursensitivitet og mulige rasistiske holdninger uttalte Bufdir-direktør Mari Trommald den gang til NRK:

– Problemet her er at mange kulturer ikke oppfatter det offentlige som en hjelper. Det offentlige oppfattes som truende, og å oppleve dem som en hjelper er vanskelig.

Trommald sa videre at man har nulltoleranse for rasistiske holdninger i barnevernet, noe hun kalte for "helt uakseptabelt".