Olad, Mohammed og Suber sier at de fleste de kjenner har kjæreste, eller vil ha det innimellom, men at det gjerne holdes skjult for familien.
Foto: Torunn Grymer
Mange unge får ikke lov til å ha kjæreste

Får ikke ha kjæreste

Ære styrer fremdeles mange unges liv. 60 prosent mener ære er viktig, og 30 prosent frykter vold hvis de skader familiens ære. Det viser en anonym spørrerunde Utrop har gjort på videregående skoler i Oslo-området. Å ha kjæreste er helt utelukket for mange unge. 

Utrop nr. 47/2013 (12.12.2013)

Utrop har gjort en spørrerunde blant minoritetsungdom i den videregående skolen, hvor det ble stilt spørsmål rundt tvangsekteskap, ære, omskjæring og ekstrem sosial kontroll.

Resultatene viser at de fleste mener at de i stor grad kan velge yrke, utdanning og ektefelle selv. Svært få svarer at de har hørt om noen som har blitt utsatt for kjønnslemlestelse. Men spørsmålet som skiller seg klarest ut, er det som handler om å ha kjæreste. Hele 35 prosent sier at de har ingen eller svært liten frihet til å velge om de vil ha kjæreste. 30 prosent frykter vold hvis de gjøre noe som skader familiens ære (se faktaboks). 

Kjærlighet og kjærester
Utrop snakket med Olad (18), Mohammed (18) og Suber (16) om hvordan de ser på det å ha kjæreste. Vi møter dem i den gamle trikkestallen ved Torshov, hvor det yrer av ulike kulturtilbud. Der holder også Samadoon til, en somalisk frivillig organisasjon. Organisasjonen er for alle; barn, unge, kvinner og menn, kunstnere, akademikere og andre som vil samarbeide og hjelpe hverandre. Ofte stikker ungdommene innom bare for å henge med hverandre. Nå er de i sving med et filmprosjekt. 

Historien i filmen guttene skal lage, er på plass. Gutten Mohammed spiller, blir forelsket i ei somalisk jente. Men moren hennes lar dem ikke være kjærester. Hun sier at datteren skal gifte seg med en i slekten deres. Det blir masse drama. De møtes i skjul, og til slutt tar Mohammeds karakter på seg pendressen, tar med de voksne i sin familie og går til jentas mor. Der ber han pent om å få gifte seg med henne. Mora snakker med datteren, som forteller at de har vært kjærester lenge, og at hun elsker ham.

– Mora skjønner at det må bli oss to, og det blir bryllup, gliser Mohammed.

– Handler om religion
Historien passer godt med svarene ungdommene har gitt i Utrops undersøkelse. Guttene vi møter i Trikkestallen forteller at de fleste de kjenner har kjæreste innimellom, men det skal mye til før de forteller det hjemme. Jentene har det strengest og er enda flinkere til å skjule det, forteller guttene. Og det er forelskelsen som styrer, ikke om personen er muslim. 

– Det hadde blitt fire timer med kleine spørsmål om jeg hadde fått meg kjæreste, sier Mohammed, og særlig om hun ikke var muslim. 

Guttene klarer ikke helt å forklare hvorfor det er slik, men mener det handler mer om religion enn om kultur. Det er masse regler om dette i Koranen, forklarer de. Foreldrene blir også engstelige for at de skal bli sammen med en de ikke syns passer. 

– De er vel litt gammeldags som ikke syns vi kan ha hvilken kjæreste vi vil, sier Suber om foreldregenerasjonen.

Ingen av guttene har kjæreste nå, sier de. Men de mener mye om hva jenter liker.

Olad, Mohammed og Suber hos den somaliske organisasjonen Samadoon lager film som handler om å få være sammen med den man elsker.
Foto: Torunn Grymer
– De liker at vi danser og prater og sånt, sier Mohammed.

Han skyter inn at han kan danse, og at han også trener og svømmer. Og så lærer de å spille diverse instrumenter hos Samadoon. Guttene flirer mye. Men så blir det litt alvor også.

– Foreldre kan mene hva de vil, men jeg skal gifte meg av kjærlighet. Når jeg vet at jeg har funnet den rette, så blir det henne uansett bakgrunn, sier Mohammed. 

Ære viktigst
Det finnes ikke noen fullstendig statistikk som sier noe om hvor stort problemet med ekstrem kontroll er i Norge, men i Sverige er det gjennomført en nasjonal kartlegging av æresrelatert vold mot ungdom. Den viste at 25-30 prosent av jentene og 25 prosent av guttene har vært utsatt for krenkende behandling, trusler eller vold fra en voksen i familien de siste to årene.
 
I Norge har NTNU Samfunnsforskning AS gått gjennom av 20 saker med ekstrem kontroll. I rundt halvparten av sakene var ære og hensynet til familiens rykte i miljøet hovedmotivet for å kontrollere ungdommene. Mistanke om eller frykt for kontakt med det annet kjønn gikk igjen. Kjæresteforhold ble ikke akseptert i noen av familiene, de fleste av dem konservative og religiøst praktiserende.
 
Kontrollert oppvekst
Nadia Ansar (34) er psykolog. Hun har jobbet mye med familie- og æresrelatert vold, tvangsekteskap
Dobbeltmoral blir en måte å overleve på for unge med minoritetsbakgrunn forklarer psykolog Nadia Ansar.
og etnisitet. Hun sier at barn fra enkelte minoritetsgrupper ofte vokser opp mer kontrollert enn andre ungdommer i Norge. 

– Dette resulterer i at de unge, når de blir spurt også ved anonyme undersøkelser, svarer at de støtter foreldrenes måte å oppdra dem på, og de vil antagelig oppdra sine egne barn på samme måte. Det er jo ikke akkurat oppløftende, sier Ansar.

Psykologen forteller at unge som går til samtaler hos henne kan bruke år på å lære å kjenne etter hva de har av ønsker for seg selv, om de i det hele tatt kommer dit.

– Det handler om at barna gjennom oppveksten ikke får anledning til å formulere egne behov og ønsker. De kan for eksempel tro at de vil gifte seg med den de får beskjed om av. Da kan man strengt tatt ikke kalle det et tvangsekteskap, for barna selv sier at det er greit at foreldrene bestemmer. Men man kan likevel si at det handler om sterk sosial kontroll, sier hun.

Unge blir kameleoner
Psykologen forteller at man får et mye mindre transparent forhold mellom barn og voksne fordi de unge sier det de tror de voksne vil høre, eller det som er mest komfortabelt for å slippe konfrontasjon.

– Dobbeltmoral blir en måte å overleve på, sier hun.

FAKTA
Utrops spørrerunde om tvang og æresrelatert vold blant ungdom i alderen 16-19 år på videregående skoler i Oslo.  

  • 35 % får ikke ha kjæreste
  • 87 % kan velge hvem de skal gifte seg med, og 13 % sier at de ikke kan det
  • 40 % mener familiens ære er meget viktig og ytterligere 20 % at den er viktig
  • 30 % tror noen i familien vil bli voldelig hvis de gjør noe mot familiens ære, 13 % sier det er svært sannsynlig
  • 12 % har selv opplevd æresrelatert vold fra familien
  • 23 % har hørt om venner som har blitt utsatt for vold eller trusler fordi de ikke ville følge familiens regler om ære
  • 65 ungdommer svarte på undersøkelsen. Samtlige spurte hadde bakgrunn fra Afrika eller Asia/Midtøsten. 35 % av de spurte var kvinner og 65 % menn.