Norsk kultur, her ved bunad. Bildet er tatt i Førde i 2006. Fra venstre: daværende direktør i Norsk Språkråd, Sylfest Lomheim, ordfører i Førde, Nils Gjerland og kultursjef Håkon Fimland.
Foto: Arild Finne Nybø
Statistikk tar knekken på myter om nordmenn

Norsk kultur – et hinder for integrering?

Kalde, innesluttede og skeptiske til religion og fremmede kulturer. Har nordmenn en kultur som det er nesten umulig å bli en del av? 

Utrop nr. 6/2016 (02.02.2016)

Kultur. Ordet har blitt en populær forklaring på det meste i integreringsdebatten. Masseovergrepene i Köln er det ferskeste eksempelet. 

– Muslimske menn blir fra de er små oppdratt med et foraktfullt bilde av kvinner. Disse mennene lærer at kvinner som går i korte skjørt eller trange bukser, er tilgjengelige. De lærer at de har rett til å behandle dem respektløst. 

Ordene tilhører Zana Ramadani (32), tidligere Femen-aktivist og leder for FEMEN Germany, som nylig ble intervjuet av den tyske avisen Die Welt

Dette er knapt noe nytt. Det være seg voldtekt, innbrudd eller tigging. Vi forklarer det med kultur. Men hva med nordmenn? Hva består vår kultur i? Hva får den oss til å tenke, føle og gjøre? 

Innadvente nordmenn
En forsker som mener det kan være noe "galt" med nordmenn, er Sven Torgersen, professor i personlighetspsykologi ved Universitetet i Oslo. Nordmenn er mer tilbakeholdne og innadvendte enn de fleste, hevder han. Forklaringen er geografien. 

– Gjennom århundrer har det blitt slik at de som liker å ha lengre avstand til naboen, blir boende i land som Norge, Sverige og Finland. Vi liker større avstand enn folk i tettbefolkede sør, sier Torgersen til NRK.

Konsekvensene kan bli alvorlige når nyankomne innvandrere ikke forstår den spesielle norske kulturen. 

Et nylig eksempel illustrerer dette, men det har lite å gjøre med at nordmenn liker å holde avstand til folk, snarere det motsatte: 

Imam Abdikadir Yussuf Mahamed i Kristiansand hevdet nylig at muslimer ikke bør gå i bursdagsselskap fordi det ikke er en del av islams eller muslimers kultur. Utspillet "tydeliggjør behov for kursing av imamer for bedre norsk samfunnsforståelse", uttalte stortingsrepresentant Mudassar Kapur (H). Dagbladet skrev på lederplass at "Mahamed er et godt eksempel på at imamer som ikke kjenner norsk kultur, er en trussel mot integrering. Han er nissen som ble med på lasset." Imamen trakk seg etter en lang rekke negative medieoppslag. 

Den norske kulturen er altså viktig for innvandrere å forstå. I spørreundersøkelser om hva som kjennetenger norsk kultur, får man imidlertid gjerne svar som "ski", "brunost", "17. mai" og "sosialdemokrati".

Kunnskap om slike fenomener kan nok hjelpe litt på vei. Men hva befinner seg under overflaten? 

Likhet viktigst av alt
Marianne Gullestad (1946-2008) var en pionerene på feltet "anthropology at home". Hennes avhandling om norsk arbeiderklassekvinners hverdag Kitchen-Table Society fra 1984 er fremdeles en viktig referanse for forskere i inn- og utland. I et intervju fra 2007 kom Gullestad med følgende, bitende karakteristikk av nordmenns kulturelle selvforståelse. 

– I den populære forestillingsverden er folk i Norge uskyldige når det kommer til slaveri, kolonisering og rasisme. Norge er et offer for kolonisering (Danmark) og okkupasjon (Nazi-Tyskland) og ikke en kolonimakt. [..] Kjønnslikestilling er gjennomført i mange sektorer i samfunnet. [...] Særlig siden begynnelsen av 1990-tallet er det på denne måten en narsissistisk opptatthet av alt norsk i mediene, inkludert fra antropologer som har sitt virke "hjemme".

Den norske fellesskapet er i ferd med å bli så trangt definert at det blir svært vanskelig for folk utenfra å bli en del av det, hevdet Gullestad. De må kjøpe hele pakka. Og for å være norsk, må du være lik. 

– Det som synes å stå på spill for mange majoritetsnordmenn er ikke så mye at de nye minoritetene oppfattes som sosioøkonomiske konkurrenter, men en trussel mot det forestilte moralske fellesskapet og den norske velferdsstaten som inkarnasjon av dette fellesskapet, sier hun et sted i intervjuet.

Denne holdningen gjør det vanskelig for nordmenn å forholde seg til dem utenfra, ifølge Gullestad. 

– Ofte virker det som folk fra majoriteten ikke klarer å forholde seg til dem med minoritetsbakgrunn i grader av mangfold og likhet, men kun i form av polariserte kategorier. [...] Innvandrere blir bedt om "bli norske", samtidig som man i det stille antar at det er noe de egentlig aldri kan oppnå. 

En skikkelig Catch 22, dette. Vil du bli norsk, må du gi slipp på kulturen og egenarten din. Men gjør du det, vil du likevel bli mistenkt for ikke egentlig å tilhøre fellesskapet.

Nordmenn til å stole på
Hva mener så innvandrere selv om nordmenns kultur? Er de mer positive enn vi frykter? På søken etter svar forlater jeg kontoret for å finne innvandreren i gata. Jeg får nyss om en kurdisk gatekjøkken-eier som er gift med en norsk kvinne. Perfekt! En mann med et bein i hver kultur. Jeg møter ham i hans egen kebab-sjappe. Bak disken står to kokker i hvite klær. Selv er han i sivil. 

– Jeg jobber ikke i dag, forklarer han med et smil. "Ahmed" gir et vennlig og mildt inntrykk, men vil ikke ha navn eller bilde på trykk. 

Først går intervjuet tregt. Nordmenn er stort sett greie, de er lite rasistiske og mindre opptatt av penger enn kurdere, mener han. De er ikke så flinke til å ta vare på de eldre og burde passe mer på tenåringene sine også. Svar nokså som forventet.

Men så sier han noe interessant. 

– For å være helt ærlig: Nordmenn er mer til å stole på. 

– Javel. Hvordan vet du det?

– Av egen erfaring. Sier en utlending han skal gjøre noe, er det ikke sikkert det skjer, men en nordmann kan du stort sett stole på. 

– Hvorfor er det slik, tror du?

– Jeg vet ikke, sånn er det bare, sier han og smiler.

Kultur og ukultur
Likevel er det noe som skurrer: Når kultur tas i bruk for å forklare negative holdninger og handlinger hos innvandrere, blir det ofte mer problematisk for mange. Shoaib Sultan, kjent antirasistisk aktivist, kommenterte debatten om "voldtektsbølgen" i Oslo i 2012 slik overfor Utrop

– Det er ingen kulturer som godtar voldtekt, eller hvor klesdrakt eller løssluppenhet ses på som en fribillett for å kreve seksuell omgang. Dette er en misforståelse, eller også en veldig tvilsom unnskyldning for dårlige holdninger.

Lignende utspill har vi sett i forbindelse med overgrepene i Tyskland og andre land rundt nyttår. Gjerne da som svar på forenklende kultur-forklaringer. 

Så når er kultur en god forklaring? Og hva kan den egentlig brukes til å forklare? Heldigvis finnes det folk som har forsket på dette. World Value Survey (WVS) er en forskningsgruppe som samler inn data fra nesten 100 land. Forskerne har nylig oppsummert sine funn siden undersøkelsen startet på 1980-tallet og kommer med noen nokså oppsiktsvekkende konklusjoner: 

– WVS har over tid vist at folks forestillinger og overbevisninger spiller en nøkkelrolle for økonomisk utvikling, fremveksten av demokratiske insititusjoner og kjønnslikestilling og i hvilken grad ulike samfunn har et styresett som gir gjennomføringskraft og handlekraft, heter det på hjemmesiden. 

Intet mindre. 

Nordmenn har stadig mer kontakt med innvandrere på ulike arenaer.
 

Venner med innvandrere
Men er den norske kulturen virkelig så ille som Sven Torgersen og Marianne Gullestad har hevdet? Hva kan tallene fortelle oss? Ser vi på det som lar seg måle, får vi, noen vil kanskje si overraskende, og langt mer optimistisk bilde.

Tall fra SSB viser at en betydelig andel innvandrere har norske venner. Og andelen har holdt seg stabil over tid på tross av stor tilstrømning av nyankomne de siste årene. Og nordmenns kontakt med innvandrere har til og med gått opp (se statistikk i denne saken). 

Nordmenn er blant folkene i Europa som har mest kontakt med andre. Utrop hentet ut tall om landene Ungarn, Polen, Slovakia, Tyskland, Italia, Tyrkia, Østerrike, Storbritannia, Frankrike, Sverige, Spania, Danmark og Norge.

 

 

Når det gjelder likhet, er det en verdi vi i europeisk sammenheng faktisk legger liten vekt på (se statistikk). Og oppløftende nok med tanke på vår påståtte innadvendthet, er vi et av landene der befolkningen har mest kontakt med venner, familie og kolleger. Det viser tall som Utrop har hentet ut fra den store databasen til European Social Survey, som i tillegg til World Value Survey er en viktig kilde for forskere som sammenligner verdier og holdninger mellom land. 


Nordmenn legger mindre vekt på likhet enn mange kanskje tror.
Foto: European Social Survey


– Vi snakker ikke her bare om nostalgi for 1950-tallet. Skoleresultater, helse, kriminalitet, klinisk depresjon, vilje til å betale skatt, filantropi, etniske relasjoner, utvikling av lokalmiljøer, deltaklelse på meningsmålinger, tenåringsselvmord, produktivitet, finansiering av politiske kampanjer, selv enkel menneskelig lykke, alt dette påvirkes av hvordan (og om) vi har kontakt med familie, venner og kolleger, skriver sosiologen Robert Putnam i sin legendariske artikkel "Bowling alone", som også er tittelen på en bok han har skrevet. 

Godt liv i Norge
Kanskje hadde "Ahmed" i kebab-butikken et poeng. Tillit har vært et begrep i innvandringsdebatten noen år. Norge er et land der folk stoler på hverandre, og det har alle slags positive effekter på samfunnet og folks liv. Men innvandring vil undergrave denne tilliten, har kritikere hevdet. De har gjerne vist til nettopp Putnam, som har forsket på forvitringen av tillit særlig i USA. 

Foreløpig ser imidlertid ikke skrekkscenariene ut til å slå til for Norge. I tillegg til å ha svært mye kontakt med venner, familie og kolleger (også innvandrere), har nordmenn et verdisett som fremmer tillit mellom samfunnets medlemmer, skal vi tro forskerne i World Value Survey (se verdikart og faktaboks lenger ned i saken).

Nordmenn er dessuten lite bekymret for at innvandring skal undergrave vårt lands kultur, viser tall fra European Social Survey. Om tilliten vil svekkes etter hvert som innvandringen øker, vet vi ennå for lite om. Ifølge statistikken er i alle fall Norge fremdeles et godt land å bo i, både for Kari og Fatima. 

Nordmenn er ikke veldig skremt av innvandreres innvirkning på den norske kulturen.
Foto: European Social Survey

Foto: World Value Survey

Fakta 

Norsk kultur er i endring. Men fremdeles er Norge et land med typisk nordeuropeiske, protestantiske verdier og der folks syn på verden i tillegg er preget av et velfungerende demokratisk styresett og økonomisk framgang. 

World Value Survey er en undersøkelse som sammenligner holdninger og verdier over hele verden. De fordeler verdens land på to verdiakser.  

Akse 1: Tradisjonelle vs. sekulær-rasjonelle verdier
Tradisjonelle verdier: Religiøsitet, nasjonal stolthet, respekt for autoriteter, lydighet og ekteskap. Sekulær-rasjonelle verdier representerer det motsatte av dette.  

Akse 2: Overlevelses- vs selvrealiseringsverdier
Overlevelse: sikkerhet går foran frihet, ikke-aksept av homofili, avståelse fra politisk handling, mistillit til fremmede og lav lykkefølelse. Selvrealiseringsverdier representerer det motsatte av dette. 

Norge er sammen med land som Sverige, Japan, Benelux, Tyskland og Frankrike blant dem som i størst grad gir uttrykk for sekulær-rasjonelle og selvrealiseringsverdier. I motsatt ende av skalaen finner vi land som Zimbabwe, Marokko, Jordan og Bangladesh.

Kilde: World Value Survey