Hijab hindrer fri utfoldelse for jenter i den offentlige arenaen, som blant annet skolen, er tonen fra Høyre-politiker og LIM-leder Mahmoud Faramand. Han går inn for at barnehijab skal forbys på skoler i Norge.
Foto: Ikhlasul Amal

– Barnehijab hindrer samfunnsutfoldelse

Høyre-politikeren og nettverket LIMs (Likestilling, Integrering, Mangfold) påtroppende leder, Mahmoud Farahmand, går til kamp mot et plagg han mener skaper skiller på barneskolen.

Utrop nr. 9/2016 (25.02.2016)

Norsk-iranske Farahmand fra Porsgrunn Høyre foreslo for over en uke siden overfor fylkespartiet at man skulle gå inn for et forbud mot at barnehijab på skolen.

Overfor utrop.no begrunner han dette på følgende måte:

– Hensikten med barnehijab er å kontrollere atferden til muslimske jenter. Det kan begrense deres utfoldelse i samfunnet og mulighet til å utvikle seg på like fot med andre barn. I det ligger det en grov urettferdighet, og det er bryter med prinsippet om barns like rettigheter.

Foto: Privat

I utgangspunktet sier han at han ikke ønsker et hijabforbud. 

– Forbud er et inngripende tiltak, men vi opplever at stadig flere småjenter bruker hijab. Jeg tror et forbud er nødvendig for å snu trenden.

Les også: – Hijab er ikke beviselig skadelig for barnet

– Hijab skaper skiller
Hvordan vil et eventuelt hijabforbud gagne undervisningen?

– I opplæringsloven er det et viktig prinsipp å legge stor vekt på å styrke elevenes samarbeids - og samhandlingsevne. Hijab i skolen kan virke stigmatiserende og skape skiller mellom jenter med hijab og dem uten, både muslimer og norske. Manglende kontakt mellom barn av ulik etnisk, religiøs bakgrunn, og på tvers av kjønn, kan hemme både læring og integrering av jenter. En skole der alle er inkludert og har samme forutsetning for å delta, vil bedre forutsetninger for god undervisning

Ønsker en debatt velkommen
Leder av programkomiteen til Høyre, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen advarer mot å ta overilte standpunkter i saken. Men han ønsker debatten velkommen. 

– Alle er enige om at en sosial kontroll eller seksualisering av barn ikke er bra, men at det er andre spørsmål som kan skape en viss skepsis til forslaget blant høyrefolk. Fere høyrefolk, meg selv inkludert, er skeptiske til å gå inn og detaljregulere bekledning i skolen, uttalte Røe Isaksen i et intervju med NRK.

– Reaksjonene fra partikolleger har vært blandede men de fleste er åpne for en debatt. Saken skal videre debatteres i Høyres programkomite. Så får vi se hva dette resulterer i, sier Farahmand.

Vil ikke debattere religionsnøytralitet
Ønsker du også en offentlig skole som er helt akonfesjonell, uten kristen formålsparagraf og bare nøytral (ikke-forkynnende) religionsundervisning? 

– Det ble gjort en vesentlig endring av de kristne formålsparagrafer i skole og barnehager etter Bostad-utvalgets anbefalinger i 2008. En endring det (med unntak av KrF) var bred politisk enighet om, og som blant annet også både humanetikerne og Islamsk råd stilte seg bak. Jeg ser ingen grunn til å ta dette opp til ny debatt nå.

Frihet til (og fra) religion gjelder også barna
Vil ikke et eventuelt forbud gjøre at sterkt religiøse foreldre segregerer seg vekk til egne islamske skoler?

– Ja, det vil sikkert være foreldre som vil ønske dette, men foreldre har også et ansvar for å ivareta sine barns rettigheter. I barnekonvensjonens artikkel 14 står det eksplisitt at barn har rett til tanke, samvittighets - og religionsfrihet, noe foreldre har plikt til å opplyse barnet om. Det er ikke slik at foreldre, muslimske eller andre, automatisk har rett til å pådytte sine barn enhver praksis de selv måtte oppleve som riktig, avrunder han.

Les også:

– Hijab er ikke beviselig skadelig for barnet, skoleforsker og Ap-politikeren Tony Burners reaksjon på dette intervjuet.

Skal vi røske hijaben av jenter med loven i hånd?, en kommentar skrevet av tidligere politisk redaktør i Dagbladet, Marie Simonsen, hvor hun uttrykker skepsis mot et eventuelt forbud av barnehijab.

VGs lederartikkel på nett fra juni 2015, Barnehijaben må bort.

Et forbud mot barnehijab, skrevet av Hanan Bakir, opprinnelig publisert i Klassekampen i september 2012, og lagt ut på nettstedet opplystemuslimer.no.