Ifølge kronikkforfatteren har oppmerksomheten rundt flyktningekrisen vært dalende siden nyttår. Illustrasjonsbildet viser syriske flyktninger på vei til Tyskland gjennom Ungarn og Østerrike.
Foto: Mstyslav Chernov / Wikimedia Commons

Er "flyktningkrisen" over?

Smak på ordet. Du har smakt det før. Det var på alles lepper i fjor. Høsten 2015 sa vi det hele tiden. 

 
Utrop nr. 19/2016 (07.05.2016)

Illustrasjonen under er en arkivanalyse hentet fra Retriever AS, som samler alle oppslag i norske medier. Den viser hvor ofte mediene brukte ordet flyktningkrise.

Klikk for større versjon av grafen.
Foto: retriever-info.com

Det er lett å se her når den lille gutten Aylan ble funnet død på en tyrkisk strand: Ja, det var den 2. september i fjor. Her skal vi ikke si mer om det, men se framover.

Er flyktningkrisen nesten slutt, slik den gradvis dalende statistikken indikerer, eller er det bare oppmerksomheten som daler?

Når vi ser på UDIs månedsstatistikk over nye asylsøknader, ser vi at den følger et mønster som ligner medieoppmerksomheten. Forskjellen her er september og desember: I september var medieoppmerksomheten på topp, mens asylankomstene ikke nådde toppen her i landet før i oktober. I desember kom det brått svært få asylsøkere til Norge, mens medieoppmerksomheten har dalt mer gradvis.

Som alltid vil det komme an på definisjonen.

Hvis flyktningkrisen defineres som et produkt av a) norske mediers oppmerksomhet og b) antall asylankomster i Norge, så er det ikke flyktningkrise i Norge nå. Om det vil bli det igjen, og når det eventuelt blir, kommer an på svært mange faktorer som Norge i liten grad har kontroll over, men det kommer også an på en faktor som Norge har stor kontroll over: Norges grensekontroll.

Hvis flyktningkrisen defineres som en krise i det norske mottaksapparatet, så er den nok snarere satt på vent. Ifølge de store mediene i mars 2016 forbereder UDI seg nå på en ny flyktningkrise. Norges grensekontroll er ikke, og skal ikke være, absolutt. Så lenge det er grunner til å flykte, finnes retten til å søke internasjonal beskyttelse. Her har de fleste stater frivillig underlagt seg felles avtaler, slik som FNs flyktningkonvensjon. Dette er avtaler som gir alle mennesker like rettigheter – også norske borgere, dersom behovet skulle oppstå igjen.

«Flyktningkrise» kan også defineres på de samme måtene, men med et større geografisk nedslagsfelt. Dette vil i større grad reflektere virkeligheten, som nettopp kjennetegnes ved at et fenomen som flukt, eller også det større fenomenet migrasjon, involverer flere stater. Dermed kan man snakke om en europeisk flyktningkrise, og den er ikke over.

Man kan også snakke om en global flyktningkrise, som i «aldri har flere mennesker vært på flukt i verden». Og hvis man velger å definere «flyktningkrise » som en krise for flyktninger, har den kanskje bare så vidt begynt.

Opprinnelig publisert i NOVA-nytt nr. 1, 2016 og HiOAs nettsider. Gjengitt i utrop.no etter avtale med tekstforfatteren..