Når kan jeg søke om dobbelt statsborgerskap?

Kan bli vanskeligere for enkelte å få norsk pass i årene som kommer, hvis regjeringens forslag om endring av statsborgerloven vedtas.
Foto: Scanstockphoto
For flere nordmenn som bor utenlands er det store spørsmålet: – Når vil jeg kunne få tilbake mitt norske statsborgerskap? 

Nå kan det virke som at ventetiden snart er over for folk som ønsker dobbelt statsborgerskap, etter at Nordmannsforbundet anslår at lovendringen antageligvis vil bli iverksatt i løpet av 2019-2020.

I dag er Norge det eneste nordiske landet som i prinsippet ikke tillater dets borgere å ha dobbelt statsborgerskap. Det innebærer at landsmenn ikke kan beholde sitt norske statsborgerskap når man flytter ut og søker om nytt statsborgerskap i et annet land. De som kommer til Norge må på sin side bytte ut sitt opprinnelige statsborgerskap om de ønsker å bli norske.

Prosessen fremover
Rett før jul i fjor åpnet Solberg-regjeringen for dobbelt statsborgerskap da Justis- og beredskapsdepartementet sendte inn et høringsnotat der de foreslår en lovendring. Siden da, har det oppstått flere endringer i regjeringsapparatet, og ansvaret for dobbelt statsborgerskap er nå flyttet til Utdanningsdepartementet.

Høringen konkluderes 20. mars i år, og det vil da være opp til Utdanningsdepartementet å forberede siste versjon av lovforslaget. Denne prosessen kan ta alt fra én måned til flere år, og innebærer at en opprettet komité, bestående av lokale myndigheter og en offentlig forvaltningskomité, vil behandle lovforslaget før det så fremmes i Stortinget.

Når loven så får gjennomslag i Stortinget, vil det ta minst et år før forrige konvensjon blir opphevet. På bakgrunn av denne prosessen, estimerer Nordmanns Forbundet at det vil bli mulig å søke om dobbelt statsborgerskap i Norge innen 2019 eller 2020.

Flere unntak
Slik situasjonen er i dag får i overkant av halvparten av de som søker norsk statsborgerskap, beholde sitt opprinnelige statsborgerskap. Dette på grunn av flere unntak fra hovedregelen som tilsier at en kun kan inneha ett statsborgerskap.

På grunn av de mange unntakene knyttet til denne hovedregelen, beskriver Høyre at å tillate dobbelt statsborgerskap innebærer en «avbyråkratisering» ettersom det er ressurskrevende å håndheve hovedregelen.

For de partiene som støtter opp om forslaget om dobbelt statsborgerskap, ligger ulike begrunnelser til grunn. Justis- og innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vil bruke dobbelt statsborgerskap som en forutsetning for å frata personer det norske statsborgerskapet på grunn av terrorhandlinger eller lignende.

For Venstre og SV, som lenge har ønsket å fjerne regelen om ett statsborgerskap, er ikke hensikten å inndra statsborgerskap, men å tillate flere, og har forklart at de er for forslaget til lovendringen så lenge den gir nye rettigheter til mange som har ønsket å bli eller forbli norsk.