Oda Rygh, Filip Roshauw og Are Sandvik er journalistene som modererer Dagbladets nye debattfelt på nett.
Foto: Øistein Norum

Legger om kommentarfeltet

Dagbladet har lagt om modereringen av sine kommentarfelt. Moderering og debattledelse på nett blir fra nå av gjort av dedikerte journalister.

Utrop nr. 47/2014 (11.12.2014)

Journalistene Oda Rygh, Filip Roshauw og Are Sandvik skal fra nå av styre Dagbladets nye debattfelt på nett.

– Vi vil følge debatten mye tettere, sier kulturredaktør i Dagbladet, Geir Ramnefjell.

Hvorfor har Dagbladet gjort denne omleggingen?

– Vår publisistiske tradisjon skal gjenspeile seg i kommentarfeltet. Det er sånn aviser jobber med debatt ellers – man har en redaksjonell hånd på rattet. Det er en del av redaktøransvaret å følge opp alt vi publiserer. Etter 22. juli ble behovet for å gjøre noe med kommentarfeltene svært tydelig. Det ble en generelt høyere bevissthet i norske redaksjoner om hva som foregikk i nettdebattene. Anders Behring Breivik hadde jo selv vært en hyppig deltaker i nettdebatter.

Ny bevissthet etter 22. juli
Før terrorangrepene hadde Dagbladet ingen moderering av kommentarfeltene. Den gangen var det journalisten selv og noen ganger vaktsjef, som fulgte med, men det var ingen systematikk i det.

– Etter 22. juli satte vi modereringen ut til det svenske firmaet Interaktiv Sikkerhet. Interaktiv sikkerhet ga oss orden og kontroll med det vi publiserte. Etter det har vi følt oss sikre på at det ikke lenger har blitt publisert noe på dagbladet.no som vi ikke kunne forsvare å ha stående der. 
Men modereringen fra Sverige har likevel ikke vært nok til å skape en virkelig god debatt, mener Ramnefjell.

– I februar startet vi derfor et prøveprosjektet. Dagbladpensjonister fikk i oppgave å følge opp alle kommentarfeltene på dagbladet.no og moderere tett. De fikk instruks om å gå inn i debattene og bruke sin kunnskap og erfaring til å holde tonen saklig og konstruktiv. Det ga gode resultater. Ikke minst de som kunne ha en hard og uforsonlig tone i debattene, reagerte positivt på å bli møtt med saklig kritikk fra erfarne journalister. Jeg tror nok de satt pris på at vi tok dem på alvor. 
Ramnefjell sammenligner det å ha et kommentarfelt der ansvarlig utgiver ikke selv deltar med å invitere til fest i din egen stue og så forlate rommet – det kan oppfattes som et uttrykk for arroganse og en ansvarsfraskrivelse.

Nye debattregler
Dagbladet har utarbeidet nye debattregler i forbindelse med omleggingen.

– De nye reglene blir først og fremst mer kortfattete og enklere å lese og forholde seg til, ikke nødvendigvis strengere. Moderator vil nå også alltid begrunne hvorfor innlegg blir slettet. Tidligere kunne det skje at innlegg forsvant fra kommentarfeltet uten at de inneholdt noe kontroversielt. En grunn til det var muligheten for flagging, som gjorde at innlegg forsvant automatisk. Dette opplevde en del mennesker som sensur. Det var altså ikke Dagbladets hensikt, men det ble ofte oppfattet slik i praksis. Tidligere hadde vi også en intern regel om at innlegg ikke skulle kunne stå lenger enn 30 minutter uten av noen fra redaksjonen hadde lest det, men 30 minutter var dessverre mer enn nok til at debatter kunne utarte. Den tettere modereringen vil gjøre at responstiden vår kuttes kraftig.

Det har vært mye medieoppmerksomhet rundt såkalt hatprat den siste tiden. Har dere vurdert å bli strengere med hva dere definerer som hatprat?

– Til det vil jeg svare at Dagbladet ønsker høy temperatur og god takhøyde i våre debatter. Jeg mener våre nye debattregler legger gode retningslinjer for hva som er greit å hva som ikke er greit. Rasisme er for eksempel noe man skal holde seg unna. Men i en del tilfeller vil det måtte bli opp til moderators skjønn hva som får stå og hva som blir slettet. Det er en tøff jobb å skulle avgjøre hvem som må slettes, ikke minst hvis innholdet kan oppfattes som politisk, men i praksis er det en ingen absolutt grense mellom hva som er retorikk som er radikal, men som må være tillatt i en demokratisk meningsutveksling, og hva som er ekstremistisk retorikk og derfor bør slettes. Våre moderator er dyktige folk som har lang erfaring med å delta i nettdebatter. De er godt presseetisk skolerte og har god innsikt i politikk. Derfor stoler jeg på deres skjønn når det gjelder å skille legitime meningsytringer fra hatprat, hets og rasisme. Vi er klare på at vi ikke sensurerer meninger. Samtidig ønsker vi en reell debatt, og det fordrer faktisk en saklig tone. Men som sagt er engasjement noe vi bare er glade for og ønsker velkommen.

– Hvordan har Dagbladet råd til dette i en tid som ofte beskrives som krisepreget for mediene?

Vel, dette er ressurskrevende. Men vi bruker tilsvarende med ressurser som vi tidligere brukte på å betale Interaktiv Sikkerhet. Måten vi får råd til dette på, er at vi bare holder kommentarfeltene åpne mellom kl 10 og kl 20 på hverdager. I helgene er det helt stengt.

Mulig å være anonym
Dagbladets kommentarfelt er fortsatt åpent for dem som ønsker å kommentere anonymt. Hvorfor?

– Fordi vi mener det er en grunnleggende del av ytringsfriheten. I en del saker vil det ikke være mulig for folk som sitter på verdifull informasjon for offentligheten å ytre seg med fullt navn. Tenk bare på saker der du ønsker å kritisere din egen arbeidsgiver. Det å kreve fullt navn har heller ikke vist seg å være en trylleformel for de mediene som faktisk har innført det. Det har vært flere eksempler på at folk æreskjeller hverandre og kommer med trusler. Da tror vi mer på å være kontinuerlig til stede og styre debatten i en konstruktiv retning.

Shoaib Sultan: – Positivt
Dagbladet får ros for den nye satsingen fra Shoaib Sultan, som er rådgiver i Antirasistisk Senter med ekstremisme som spesialfelt. 

– Det er helt klart at kommentarfelt uten moderering, slik det i større grad var tidligere, ikke har fungert. Nå har Dagbladet hatt moderering før også, men jeg synes den nye ordningen med å sette dedikerte journalister til å moderere, er lurt, sier Sultan til Utrop. 

Han mener det mest kritikkverdige med hvordan en del aviser har forvaltet sine kommentarfelt tidligere, og til dels gjør det fremdeles, er at man har hoppet bukk over redaktøransvaret når det gjelder innhold på nettet. Han er imidlertid enig med Dagbladet-redaktør Ramnefjell i at anonymitet kan ha noe for seg. 

– Men når man legger til rette for anonymitet, er det et minimumskrav at avisen selv vet hvem som står bak aliasene, mener Sultan. 

Lars Gule: – Visse farer ved anonymitet 
Også forsker Lars Gule, som selv har deltatt mye både i nettdebatter i og i debatten om debatten, er positiv, men er noe mer skeptisk til om anonymitet er en god idé.

– Det er spennende at Dagbladet tar dette grepet for å bedre kvaliteten på modereringen og dermed også innholdet i debattene i avisens kommentarfelt. Det gjenstår å se hvordan dette virker, men jeg tror dette er den riktige veien å gå. All honnør til Dagbladet for å satse på dette.

Han er mer tvilende til om det er fornuftig å beholde muligheten for å debattere anonymt.

– Det er sant at fullt navn ikke er noen garanti mot hets og hat, men det handler om ansvarliggjøring. Og lista blir lagt litt høyere når man må skrive under fullt navn. Det er ytterst få grunner til at debattanter bør kunne opptre anonymt. For de som har viktige informasjoner – varslere – kan fortsatt være anonyme. Deres identitet skal ikke røpes, men være kjent av avisene når de skriver om forhold de er varslet om. Det er likevel noe annet enn å opptre anonymt og uansvarlig i kommentarfeltene, skriver han i en epost til Utrop.