Anne Aasheim var sentral da Migrapolis ble utformet som tv-program. Hun døde av lungekreft i mars i år.
Foto: Agnete Brun

En pådriver for flerkulturell journalistikk

Anne Aasheim gikk bort 30. mars i år. Av sine tidligere kolleger i Migrapolis og NRK blir hun husket som tidenes beste sjef og som en viktig bidragsyter til at vi har fått en levende, flerkulturell journalistikk i Norge. 

Utrop nr. 18/2016 (03.05.2016)

Da Anne Aasheim døde av lungekreft tidligere i vår 53 år gammel, var mange pressefolk og andre ute og uttrykte sin sorg. Aasheim var en høyt skattet leder og personlighet på medie- og kulturfeltet i Norge. Hennes evner til å inkludere, men også til å få ting gjort og til å se fremover ble hyllet av mange.

Flere trakk også frem hennes rolle i å bygge opp Migrapolis som tv-program. 

Anne Aasheim
Foto: Agnete Brun
– [S]om distriktsredaktør for NRK Østlandssendingen bygget hun opp den flerkulturelle redaksjonen Migrapolis, det viktigste tiltaket noe mediehus har gjort for å bekjempe den blendahvite dominansen i norske medier, uttalte for eksempel Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim. 

Utrop har snakket med noen av dem som kjente Anne Aasheim og var med da hun var ansvarlig for omformingen av Migrapolis fra å være et radioprogram med sendinger på urdu, vietnamesisk og andre typiske innvandrerspråk til å bli et tv-program der mye foregikk på norsk. 

– Snartenkt 
Terje Fugleberg, som den dag i dag er i NRK, var prosjektleder for de første tv-sendingene med Migrapolis.

– Anne var ganske nyansatt redaktør i Østlandssendingen 1996-97. Det var et skrikende behov i NRK for å lage et program som skulle dekke det segmentet Migrapolis etter hvert fylte. Anne rekrutterte meg som prosjektleder. Vi hadde medarbeiderne fra radioen, og Anne bestemte at vi skulle rekruttere dem til Østlandssendingen. Det var snartenkt å bruke de ressursene vi allerede hadde. Jeg fikk ganske frie tøyler med programmet, erindrer han. 

– Det ble først et 45 minutters magasinprogram, med innslag og gjester. Første programleder var Carolina Maira Johansen.

Han husker noen hektiske måneder med forberedelser.

– Vi hadde kort tid på oss. Vi kom i gang med redaksjonen rundt påske og skulle ha første sending innen høstlanseringa. De som var rekruttert inn som redaksjon, hadde ulike bakgrunner og ikke alle var journalister, så innkjøringen ble litt tidkrevende. Det ble noen kronglete, rare sendinger på starten, men vi klarte det. 

Utviklet seg
Senere ble Migrapolis gjort om til et reportasjeprogram. 

– Migrapolis har levd fra 1997 til 2016, som gjør det til noe av det lengstlevende når du ser bort fra Nitimen og Dagsrevyen og slike konsepter. 

Det er ikke minst Anne Aasheims fortjeneste, mener Terje Fugleberg.

– For å si det med en metafor: Hun bygget en rom som folk fikk lov til å befolke. Hun var alltid ansvarlig, alltid på pletten, men samtidig fikk redaksjonen lov til å utvikle programmet. Hun var en klassisk god leder, og det tror jeg hun fortsatte med etter at hun forlot NRK. Det var den lederstilen som gjorde at Migrapolis ble såpass fruktbart på innhold.

Han karakteriserer Aasheim som en leder som var veldig menneskelig, og med sterk journalistisk teft.

Aasheim hadde hjerte for Migrapolis, mener han.

– Hun var jo opportunist selvfølgelig, det lå i tida, men det var også betegnende at hun tok Migrapolis og gjorde som hun gjorde med det programmet. Det sier noe om henne, om henne som menneske, om varmen hennes.

Hun hadde lederevne som vi bare skal håpe å finne igjen. Jeg er kanskje inhabil, men jeg var veldig fan av henne. Om hun var elsket vet jeg ikke, men hun var veldig godt likt og respektert. Det er en vanskelig oppgave å være leder for en så stor redaksjon uten å få friksjon eller konflikter, men det skjedde aldri med Anne, hun var så åpen og direkte. Det var aldri farlig å gå inn på kontoret hennes og si hva du mente.

Marit Christensen var faktaredaktør i NRK2 på slutten av 1990-tallet og kjente Anne Aasheim godt.
Foto: Aschehoug
Stolt over Migrapolis
En annen som hadde en lederrolle da Migrapolis ble bygget opp, var Marit Christensen. Hun jobbet i NRK i 25 år, fra 1977 til 2002. Da Migrapolis det ble bestemt at MIgrapolis skulle bli tv-program i 1997, var hun faktaredaktør i NRK2. 

– Jeg er fryktelig glad for Migrapolis. Denne typen journalistikk er viktigere enn noen gang. Jeg er veldig glad og stolt over at NRK begynte med dette for så lenge siden. 

– Hva vil du si var Anne Aasheims bidrag?

– Jeg kjente henne best rent personlig, Jeg har bare godt å si om henne, ærlig, dyktig, lyttende. Demokratisk, men handlekraftig og energisk. Jeg er veldig lei for at hun er borte. 

– NRK på sitt på beste
Carolina Maira Johansen var en av de første programlederne for tv-programmet Migrapolis. Hun er utdannet journalist og har bakgrunn fra Chile. 

– Hvordan var det å jobbe i Migrapolis?

– Det var en fantastisk spennende jobb. Det er et privilegium å ha jobbet der og bidratt til å overkomme barrierer, drive innovasjon og bygge broer, sier Johansen som i dag jobber i organisasjonen Forum for kvinner og utvikling (Fokus) med tiltak som skal fremme implementeringen av Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet i Colombia og på Sri Lanka.

– Hvordan husker du Anne Aasheim?

– For meg var Anne NRK på sitt beste, og den beste sjefen jeg har hatt noen gang. Hun fikk oss til å føle at vi var velkomne. Hun ga oss støtte, var motivator; vi trodde aldri at det ikke ville gå. Migrapolis var bare en liten del av Østlandssendingen, som hadde over hundre ansatte, men likevel følte du alltid at hun så deg, hun fikk deg til å føle deg vel. Hun viste tillit til sine ansatte, og hun bød på seg selv.

– Mindre traust og hvitt 

Carolina Maira Johansen var en av de første programlederne i Migrapolis. Hun husker Anne Aasheim som en fantastisk sjef og en kul dame.
Foto: Leila Feratovic
Anne Aasheim viste at hun hadde tro på prosjektet Migrapolis, minnes Johansen.

– Det var ikke bare et oppdrag hun løste, det var noe hun brant for og var genuint opptatt av.

– Hva har Migrapolis betydd for flerkulturell journalistikk?

– Migrapolis var en milepæl. Og ikke minst ga det ringvirkninger i NRK. Programmet åpnet for mangfold og satte en ny standard for hvilke ord som skulle brukes. Anne Aasheim var en pådriver for dette. Det var ikke en lett oppgave, for NRK var en traust og hvit og litt lite fremtidsrettet organisasjon. Anne var en viktig faktor for at dette forandret seg.

Johansen satte også stor pris på andre sider ved Anne Aasheim enn det profesjonelle.

– I tillegg til å være en fantastisk sjef, var Anne Aasheim morsom og kul. Jeg husker vi kjørte sammen til Sverige en gang. Tiden gikk veldig fort på den turen, for Anne var veldig uhøytidelig og vi snakket om alt mulig. Det er helt forferdelig at hun er borte, sier hun.

Rajan Chelliah har jobbet som journalist i NRK i 18 år og vært programleder i Migrapolis i mange av dem.
– Tydelig og lyttende
Rajan Chelliah er en annen Migrapolis-programleder mange kjenner. Han startet en liten stund etter Carolina Maira Johansen. Han ble kjent med Anne Aasheim på etterutdanningsopplegget "Flerkulturell forståelse" på Høgskolen i Oslo på slutten av 1990-tallet.

– Jeg jobbet som flyktningkonsulent i Oslo kommune på den tiden. Jeg pratet en del med Anne i pausene, og etter hvert fortalte jeg henne at jeg var interessert i journalistikk.

Det tok ikke lang tid før han begynte som frilanser i Migrapolis.

– Det var i 1998, så ble jeg fast vikar i 1999.

– Hvordan var hun som sjef?

– Hun var for det første et hyggelig menneske. Som sjef var hun tydelig, men jeg følte ikke en avstand mellom meg som ansatt og henne som sjef. Hun var alltid lyttende og interessert, alltid ivrig etter å vite hvordan vi journalister tenkte.

– Hvordan vil du vurdere hennes betydning for flerkulturell journalistikk i Norge?

– Jeg var fascinert av hennes engasjement for ytringsrom, ikke bare ytringsfrihet. Migrapolis var et prosjekt som satte fokus på å bli en inngangsport, både for minoriteter i journalistikken, men også for nordmenn i det flerkulturelle.

Rajan Chelliah mener tanken bak Migrapolis var banebrytende: At journalister med flerkulturell bakgrunn ikke bare skulle produsere for sin egen gruppe, men for alle.

– Aasheim og NRK tenkte nok at disse journalistenes perspektiv var verdifullt å bli kjent med for et bredt, norsk publikum. Slik sett ble Anne en foregangsfigur for flerkulturell journalistikk i Norge. Jeg husker at hun en gang ga meg et råd. Hun sa til meg at jeg måtte tenke på saker som gjaldt andre grupper enn min egen, altså tamiler. Men hun minnet meg også om at jeg hadde en spesiell forutsetning for å lage saker om det flerkulturelle Norge nettopp på grunn av min bakgrunn.

– Fulgte du rådet hennes?

– Ja, jeg har lenge vært opptatt av det Anne sa. Flerkulturell journalistikk er det samme som andre typer journalistikk, men når man selv har den bakgrunnen som innvandrer eller minoritet, gir det nok et annet perspektiv.

– Hva har Medie-Norge mistet med Anne Aasheim?

– Medie-Norge har mistet en sterk mediepersonlighet og kulturpersonlighet. Hun var veldig jordnær, samtidig som hun hadde stor gjennomslagskraft. Jeg har snakket med mange kolleger som savner henne dypt som sjef, i likhet med meg.

FAKTA

Anne Aasheim (1962-2016) 

  • Startet sin journalistkarriere i avisen Varden som 17-åring. Jobbet senere i avisen Dagen og Bergens Arbeiderblad
  • I NRK 1988–2006. Var blant annet med på å etablere radiokanalen P3

  • Distriktsredaktør for Østlandssendingen (1997–2000) 

  • 2001–05 var hun nyhets- og distriktsdirektør i NRK.

  • Sjefredaktør i Dagbladet fra 2006 til 2010

  • Direktør i Norsk kulturråd fra 2011 og fram til sin død 

Migrapolis ble kåret til beste magasin- eller livsstilsprogram under Gullruten 2007 og fikk Medierosen våren 2008. I 2009 fikk de Norske kirkeakademiers brobyggerpris. Programmet har i snitt hatt rundt 300 000 seere per episode.