– Vi må ta særlig godt vare på utsatte gruppers ytringsfrihet, fremhever nylig tiltrådt stortingspresident Tone W. Trøen.
Foto: Dijana Ribac

Stortingspresidenten trør til for ytringsfrihet

Ytringsfrihetens viktighet. Det var temaet for den nye stortingspresidentens 17. mai-tale.

Utrop nr. 21/2018 (24.05.2018)

Et par måneder har gått siden Tone W. Trøen tiltrådte vervet etter partikollega Olemic Thommessen.  

– Jeg tror ikke på å innskrenke en så grunnleggende frihet som ytringsfriheten. Vi må heller satse på å ha et bredest og sakligst mulig ordskifte, hvor ingen føler seg ekskludert, sier stortingspresident Trøen til Utrop.

Hun er engasjert.

– For meg, både som yrkespolitiker og privatperson er ytringsfrihet en av de viktigste verdiene i et demokrati. At vi ikke bare kan uttrykke våre meninger, men også videreutvikle samfunnet vi bor i. Ytringsfrihet handler også om åpenhet. Legger vi bånd på meningene våre, legger vi bånd på åpenheten som karakteriserer et demokratisk samfunn.

– Samtidig finnes det rammer for ytringsfriheten. Hva tenker du når det gjelder begrepet ytringsansvar?

– Vi skal ha færrest mulig begrensninger av ytringsfriheten. Her må vi tenke balansegang. Jeg ser for meg ytringsansvar i form av at vi tar et felles ansvar for det offentlige ordskiftet. Her er det også viktig å snakke om ytringskultur, om hvordan man uttaler seg om andre.

Utsatte grupper
Trøen viser til hets og krenkelser av utsatte grupper, som barn og unge, kvinner og etniske minoriteter.

– For hver stemme som stilner og trekker seg ut av den offentlige samtalen grunnet hets, har ytringsfriheten lidd et nederlag. Da er det viktig å ta til motmæle. Vi har alle en plikt til ikke bare å beskytte vår egen ytringsfrihet, men også å beskytte andres.

Hun er særlig opptatt av barn og unges situasjon når det gjelder ytringsklimaet.

– Vi har sett en utvikling hvor barn og unge i større grad utsettes for hets, og oppgir at de ikke tør å uttrykke sine meninger på nett. Dette er en utvikling vi må snu, spesielt med tanke på at barn og unge er fremtidens folkevalgte og samfunnsrepresentanter.

– Vær på vakt
– Har vi i dagens Norge tatt ytringsfriheten for gitt?

– Jeg vil ikke si det. Helt siden ytringsfriheten ble skrevet inn i Grunnloven i 1814 har det ligget en slags forutsetning om at landets innbyggere skal være på vakt, beskytte og videreutvikle ytringsfriheten. Vi har hittil gjort en god innsats. Og jeg er særlig imponert av stemmene som trosser hetsen og hatytringene. Jeg tenker det er disse stemmene som holder ytringsfriheten bred og gjør ordskiftet godt og saklig.

Viktige motstemmer
– Hvordan får vi til et bedre klima for ytringsfrihet i innvandrermiljøer? Spesielt når mange får trusler når de står frem som kulturkritikere?

– Jeg har både som privatperson og politiker enorm respekt for disse stemmene, fordi de er med på å skape mer åpenhet og belyse vanskelige samfunnsforhold. Her gjelder de samme reglene som ellers i det offentlige ordskiftet. Opptre ryddig, vær støttespiller og stå opp for den eller de enkelte som tør være motstemmer i til tider svært kompliserte debatter om gruppetilhørighet. Og så må man si ifra når disse motstemmene skremmes til taushet, og utsettes for hets.

Trøen tenker at det å holde det offentlige ordskiftet ryddigst og sakligst mulig, er noe man kan gjøre på flere plan.

– Jeg er ikke bare stortingspresident og heltidspolitiker, men også forelder til tre sønner, som jeg prøver å oppdra hver dag til at de skal bli gode samfunnsborgere. Jeg snakker ofte med dem om viktigheten av å omtale andre medmennesker med anstendighet.

– Ytringsfriheten skal jo gjelde alle borgere, også de som kommer med kontroversielle, upopulære meninger, som enkelte oppfatter som krenkende?

– Ja, det skal være lov å være uenige. Det skal være lov å ha kraftige og sterke diskusjoner, og tydelige debatter med sterk lut. Noen ganger kan det som noen synes er innafor, bli oppfattet av andre som krenkende og lite konstruktivt. Igjen viser jeg til balansegangen. Vær klar, saklig og redelig.

– Gi plass til alle stemmer
I tiden fremover som stortingspresident vil Trøen fortsette å jobbe for det hun kaller "den gode debatten".

– Her handler det ikke kun om ytringer, men om samfunnet og demokratiet generelt, om rammene vi skal ha i det norske samfunnet for hvordan vi skal omtale hverandre. En åpnere debatt forutsetter at man kan gi plass til alle stemmer som holder seg innenfor anstendigheten og lovverket.

Stortingspresidenten sier det aldri har vært lettere å snakke, nå frem eller påvirke, enn i dag.

– Ordskiftet er lettere tilgjengelig enn noensinne med nettet og sosiale medier. Jeg håper og tror at vi kan fortsette og utvikle denne nye og demokratiske formen som samfunnsdialog.

FAKTA

Tone Wilhelmsen Trøen (H)

Valgt inn på Stortinget fra Akershus i 2013, og har vært stortingspresident siden 15. mars 2018. Trøen er den andre kvinnen i posisjonen etter Ap-politikeren Kirsti Kolle Grøndahl, som var stortingspresident mellom 1989 og 1993.

Trøen, som er utdannet sykepleier, har lang erfaring som Høyrepolitiker i Nes og i Eidsvoll samt på fylkesnivå i Akershus. Hun har også vært rådgiver for Høyres stortingsgruppe i barne-, familie- og kulturkomiteen (2005).

Kilde: Wikipedia