Utforsker begrepet "fremmed" gjennom interaktiv performance: Kunstnerne Mia Habib og Jassem Hindi reiste hjem til folk på Finnmark og opptrådte for en middag eller kaffe. Opplevelsene har de tatt med seg i performancestykket "Stranger Within".
Foto: Yaniv Cohen

Habib og Hindi lager teater av nordnorsk gjestfrihet

De reiste Finnmark rundt i en campingvogn. Kunstnerparet Habib og Hindi forteller om møtet med nordnorsk gjestfrihet og hvordan opplevelsen ble et teaterstykke.

Utrop nr. 42/2018 (01.11.2018)

Habib og Hindi serverte forestillinger i bytte mot en middag, en kaffe eller en stund rundt kjøkkenbordet.

Folk de møtte fortalte om sitt forhold til historie, vold, natur og årstider, avslørte skjulte sår, forholdet til familie og pengebekymringer. Under disse møtene hadde Mia Habib og Jassem Hindi med seg en serie dikt som utforsket konseptene fremmedhet og natur, barnslige lærmasker og en gammel leketøybåt av tre funnet på en kald strand i Alta.

Opplevelsene er grunnlaget for en ny utstilling og forestilling, Stranger Within, som i disse dager vises på Interkulturelt Museum i Oslo. Temaet er utforsking av gjestfrihet, og hvordan vi som mennesker møter det "fremmede".

– I en tid med så mye konflikt og polarisering er det å komme hjem til en fremmed noe som er undervurdert, hevder kunstnerne Mia Habib og Jassem Hindi. 

Samarbeidsprosjektet Stranger Within utforsker forståelsen av gjestfrihet og ble startet i 2017. Prosjektet kulminerer i tre ukers residens på Interkulturelt Museum i samarbeid med Black Box teater. Inkludert er en stedsspesifikk installasjon, en åpning i galleriet, forestillinger og samtaler.

Spisebord som universell erfaring
Utrop møtte kunstnerne og tok en liten rundtur på installasjonen. Inne på IKM ser vi en scene før vi tråkker forsiktig inn i et rom som minner om et spiserom.

– Her samles vi sammen med publikummerne. Spiserommet er en slags metafor for menneskelig samhandling. Et spiserom er et universelt symbol. Alle folk i alle kulturer til alle tider har samlet seg rundt et bord for å snakke og spise sammen, sier Jassem Hindi.

Habib sier til Utrop at idéen bak Stranger Within stammer opprinnelig fra et annet kunstprosjekt, hvor temaet var å jobbe kunstnerisk mens man forflytter seg.

– Her ligger det en idé om kunst som kontinuerlig nomadisk utforskning. Vi har jobbet utifra en slik setting i Nord-Norge, Marokko og Mexico, samt Syria og flere steder i Europa. I Stranger Within har vi bygget på motivasjonen om å ta kunsten ut av scenen.

– En direkte måte å lage kunst på
Hindi, som selv er halvt fransk og halvt palestiner, og studert scenekunst og filosofi, kaller dette en form for "direkte kunst".

– Kunst kan for mange ofte oppleves som høyverdig og institusjonell, og mange kan ofte vegre seg for å gå på teatret. Jeg tenker opplevelsen med å komme direkte i kontakt med folk via kunsten kan være langt mer spennende for dem. For oss hjalp det veldig mye å komme i kontakt med helt vanlige folk i Nord-Norge, og denne arbeidsmetoden har gjort oss bedre på mange plan, ikke bare når det gjelder det kunstneriske. Når vi kommer innpå folk i en intim setting ser vi hva de føler, hva de tror på og hva de vil med livene sine.

Videre mener han at graden av gjestfrihet sier mye om et folk.

Her er Habib (t.v) og Hindi fotografert uten masker.
Foto: Frida Rusnak/TrAP
– En av grunnene til at vi reiste nordover var at vi følte gjestfrihet og solidaritet sist vi var der. Vi opplevde nordledningene som svært imøtekommende og åpne. 

Ulike former å være "fremmed" på
– Hvordan går dere løs på begrepet fremmed (stranger) i kunstverket?

– I begrepet finnes det to meninger. En mening som i "ukjent, uviss og spennende" og en annen som i fremmed når det gjelder landbakgrunn og kultur. Mia og jeg kom til ukjente personers hus og opptrådte for en middag. Vi var fremmede, ukjente og gjorde noe eksepsjonelt for dem. Etterhvert gikk vi til å være gjester i noen andres hjem.

For Habib var det å få en omvendt virkning grunnen til at man tok samme performance til Interkulturelt Museum.

– Her kan vi være nesten like interaktive som det vi var hjemme hos folk i Finnamrk, og i tillegg invitere andre gjestkunstnere til å opptre. Vi tenkte også at IKMs publikum har andre referanserammer og at vi kan vise oss for et annet publikum.

– Å snakke sammen er ikke eksepsjonelt
For kunstnerne er det å ta kunsten ut av scenen og inn i vanlige folks hjem, eller i en interaktiv scenesetting, noe som de ser på som demokratiserende.

– Her handler det om å kunne lage et åpent rom, hvor flest mulig kan føle seg velkommen, slik vi selv følte oss velkomne. Vi ser det som viktig at folk kommer sammen og snakker sammen, men vi ser ikke det som noe eksepsjonelt, eller rent kunstnerisk i seg selv. Folk kan oppleve de samme spesielle øyeblikkene når de er ute på byen, eller på en fjelltur. I denne interaktive settingen blir publikum en del av vårt verk, men det er ikke vi to som skal styre det alene.

– Hvor mye samlende kan kunst være i et tidspunkt hvor konflikt og polarisering øker?

– Å møte folk man har aldri har sett før, eller snakket med før, ser jeg på som en slags offentlig tjeneste. Vi forvalter jo tross alt offentlige kulturmidler, sier Hindi.

Kunsten å åpne nye rom
Habib, som er utdannet scenedanser og har mastergrad i konflikthåndtering fra Tel Aviv-universitetet, mener non-verbal kunst lettere kan få folk til å tenke seg etter, og kanskje revurdere et bevisst tankesett.

– Når man opptrer non-verbalt, uttrykker man seg på en måte som vanskeligere kan leses feil, i motsetning til det sagte og skrevne ord. Istedenfor å komme med kategorier, definisjoner og konklusjoner, overlates mer av tolkningskraften til den som ser på. Det vil oppleves som mer inkluderende for begge parter, sier Habib.

Stranger Within går fra 11. til 20. oktober. Klikk her for å lese hele programmet.