Etiopiske Broke Tesfaye forteller at de har mange skjellsord som har med hunder gjøre.
Foto: Kristine Fidje Olsen

Flerkulturell banning

Hva sier kurderen når hun slår seg? Eller etiopieren når han er sint på noen?

Utrop nr. 42/2018 (01.11.2018)

Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld har nylig kommet ut med boken Norsk Banneordbok, som tar for seg banning på norsk. 

Utrop har sjekket ut hvordan man banner på andre språk. Vi tok en rundtur på Grønland sammen med språkforsker Bente Ailin Svendsen fra Universitetet i Oslo.  

Dyr som skjellsord
Etiopiske Broke Tesfaye (26) forteller at på amharisk banner de som regel når de er sinte og at det er vanlig å bruke hund som skjellsord.

­– Det er mange løshunder der, det er nok derfor det blir brukt som skjellsord. Det brukes for å kalle folk idiot, forteller han.

Kurdiske Sanaria Ali (25) og Maria Ali (28) forteller at også de bruker dyr som skjellsord på soranisk kurdisk. – For eksempel esel, det betyr at man er dum. Eller ape hvis man har mye hår, sier Maria Ali.

– Ape kan også brukes om et søtt barn. Vi bruker også hund, for eksempel «pappaen din er hund», legger Sanaria Ali til.

Seksualiserte ord
En brasilianer, som ønsker å være anonym, forteller at banning i Brazil ikke har noe med religion å gjøre fordi brasilianere har veldig respekt for religion. De er hovedsakelig protestanter og katolikker.

– Vi bruker mest seksualiserte ord, og ord som ikke egentlig er stygge. Hvis man er veldig sint bruker man «porra», som betyr sperm. Det er også vanlig i Latin-Amerika å fornærme folk med å si noe stygt om moren, sier han.

Sanaria Ali forteller at de på kurdisk, i likhet med portugisisk i Brasil, hovedsakelig henter banneord fra det seksuelle og ikke fra religion. – Det er vanlig å bruke «hore» og «horeunge». Jeg bruker det når jeg møter venner også. Det blir nesten som «hei», forteller hun og ler. 

Når man slår seg
I følge brasilianeren er det vanlig å ta det ut over seg selv når de slår seg. – Hvis man slår seg, sier vi for eksempel «caramba» eller «caraino» som betyr noe slikt som «hva har jeg gjort?», sier han.

Kurdiske Sanaria og Maria Ali forteller at når de slår seg banner de på norsk, sier de faen. – Vi er blitt for integrerte, sier Sanaria Ali og ler. 

På kurdisk er det vanlig å bruke religiøse uttrykk når man slår seg. – For eksempel «Å Gud» og slike ting, forklarer hun.

Kulturnormer

Språkforsker Bente Ailin Svendsen er språkforsker ved Universitetet i Oslo.
Foto: Foto: UiO
Språkforsker Bente Ailin Svendsen er språkforsker ved Universitetet i Oslo.
Foto: Foto: UiO
På en rundtur på Grønland fikk vi bekreftet inntrykket av at banning også er et tabu i mange land og at dette i hovedsak synes å være basert på sosiale og kulturelle forskjeller. Vi møtte blant annet noen syrere som ikke engang ville skrive ned banneord på arabisk og noen svensker som mer enn gjerne delte banneord med oss.

En etiopier vi treffer, og som vil være anonym han også, forteller at de har mange banneord på språket deres ahmarisk, men han vil ikke si dem til oss. Språkforsker Bente Ailin Svendsen tror det skyldes at banning for mange er tabu og kan derfor være svært fonærmende. 

– Du kan fremstå som uten moral og som et dårlig menneske, sier Svendsen. 

Ruth Vatvedt Fjeld, professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier og aktuell med boka Norsk banneordbok forteller at banning ofte følger kulturnormer.

– I Norge og nabolandene våre banner vi mest ved å bryte den kristne gudens bud, og særlig det andre bud, sier hun.

Praksisen er noe forskjellig i muslimske land.

– I muslimske land er banning misbruk av Allah. Men avvikende sex og seksuell utsvevenhet hos kvinner er også veldig viktige banneord der. Banning som handler om slekt bunner i at visse slekter var rike og mektige, andre var det ikke. Å være barn av en hore kunne ikke gi særlig status, for da visste man ikke hvem som var ens far, forteller hun.

Patriarkatet

Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld forteller at folk banner for å få uttrykk for sine følelser, både gode og vonde.
Foto: Ram Gupta/UiO
Fjeld forteller at banning oftest er patriarkalsk. Årsaken til dette er at patriarkatet har vært fremherskende i mange kulturer.

– Det gjelder også alt som har med sex å gjøre. Ærbarhet var noe som var reservert for kvinner, for ellers kunne ikke mennene være sikre på om de tok ansvar for egne avkom. Så enkel og så grusom er historia vår. Barna hadde ikke i noe tilfelle skylda for sitt eget opphav, sier hun.

Ifølge henne er det makteliten som bestemmer hva som er stygt og hva som er pent.

– Det gjelder alt av språk, men særlig banning. De som har makt kan bestemme at deres vane er det pene og det riktige, forklarer Fjeld.

Banning på ulike språk:

Amharisk

  • Koshash - Dritt

Albansk

  • Shkerdhatë – Forlatt hore som bor i en grøft
  • Rrotë kari – Pikkhjul
  • Ta qifsha nanen – Jeg puler morra di

Arabisk

  • Ibn al Kalb - Hundesønn/ faren din er hund.
  • Hemar - Esel
  • Ya Gazma - Du er en sko

Russisk

  • Blinn - Faen/pannekake. Det egentlige ordet for faen på russisk er «Blyat», men dersom man er på teselskap hos bestemor og mister bestikket på gulvet sier man heller blinn, som ligner på blyat, men som betyr pannekake.

Kurdisk (soranisk)

  • Qahpa bab - Direkte oversatt betyr det horepappa. Blir brukt som horeunge.  
  • Sag bab - Faren din er hund
  • Kcha Kari - Datteren til et esel
  • Saga - Hund
  • Maimon - Ape