Foto: Illustrasjon.
Foto: David Martyn Hunt

Bruken av hijab – et personlig valg, men..

I denne artikkelen vil jeg fokusere på valget som muslimske kvinner tar når det gjelder bruken av hijab. 

Utrop nr. 18/2009 (10.12.2009)

Her må det være helt klart at det er en personlig avgjørelse om man vil bruke dette eller ikke, og at dette sen må respekteres uansett hva man måtte mene om den.

Hijabbruken er obligatorisk for muslimske kvinner, selv om dette ikke kommer like tydelig fram i noen av de engelsk-språklige oversettelselsen av koranen (muligens oversettelser til andre språk også).

Jeg tror også de fleste vil være enige i min påstand om at bruken av hijab ikke noe om hvor ”gode” muslimske kvinner er, og at man har mange langt viktigere emner innenfor islam som man bør forstå, diskutere og fordype seg i for å kunne praktisere islam på en riktig måte.

Selvmotsigelse? 
Faren for selvmotsigelse kan være tilstede, når jeg på tross av det ovenrnevnte utsagn om at det finnes viktigere emner innenfor islam å ta for seg enn bruken av hijab, har nettopp valgt å fokusere på bruken av det.

Det vil si, jeg stiller endel spørsmål til valget som noen kvinner har tatt om å slutte å bruke hijab, og hvor bevisst, gjennomtenkt og reflektert dette valget er.  På samme måte som muslimske kvinner som bruker hijab blir konfrontert med dette, spesielt her i vesten, kan muslimske kvinner som har valgt bort bruken av det, også regne med at de også blir spurt om sitt valg. 

Jeg vil presisere at det er de kvinner som før de kom til vesten brukte hijab, men som har sluttet å bruke det etter at de kom hit, jeg synes har foretatt et interessant valg, og ikke de som aldri har brukt hijab. 

Det jeg synes man kan reflektere over er som nevnt, hvor bevisst har dette valget om la være å bruke hijab er. Ligger det spesielle hensikter bak, eller er det basert på manglende kunnskap innenfor sin egen religion, misforståelser eller manglende forståelse av kulturen i vesten? 

Muslimske kvinners bruk av hijab er og har vært et hett diskusjonsemne, ikke minst i Europa. Man skulle tro at dette hodeplagget var noe som muslimske kvinner nylig hadde tatt i bruk, og at det symboliserte noe som var truende for vestens eksistens og verdigrunnlag. De første debattene kunne ha interessante elementer i seg, og gi en forståelse for hvilke holdninger mange i vesten har ovenfor dette synlige symbolet på at en kvinne er muslim, det skrives mindre om det nå, men temaet dukker opp i pressen med jevne mellomrom. 
 
"Hvorfor har du skaut på deg?"
Muslimske kvinner kan forvente at spørsmålet vedrørende bruken av hijab, vil dukke opp før eller senere, fra et eller annet hold. I noen situasjoner trekker man faktisk nesten et lettelsens sukk når spørsmålet endelig kommer, for det skjer i endel tilfeller etter at kvinnene har blitt beskuet en stund, målt opp og ned, enten ved smugtitting eller at personer åpenlyst har stirret i en lengere stund, og til slutt ikke klarer å dy seg:” Hvorfor har du skaut på deg, er det fordi du får juling av mannen din om du tar det av? Du er vel ikke terrorist vel? Eller et heller praktisk spørsmål : ”Må du sove med det om natta?” 

Man opplever også at barn, mange av de muslimer, har tanker og meninger om hijab, og noen ganger har jeg truffet på barn som kan fortelle at deres mødre har brukt hijab i sitt hjemland, men har sluttet med det etter de kom til Norge, uten at barnet har fått forklaring på dette.   

For meg er begrenset hvor interessant det kan være at en kvinne som flytter hit fortsetter å kle seg slik hun alltid har gjort i sitt hjemland. Derimot, når det gjelder kvinner som har brukt hijab fra de var ung, kaster hodeplagget etter ankomst, blir man undrende i forhold til hva som ligger bak. Det gjelder de som kommer fra land eller kulturer hvor muslimske kvinner bruker hijab, som er oppvokst i en familie hvor det brukes, og som i sitt hjemland aldri har vist seg for fremmede menn uten.

En kan vel anta at det for disse kvinnenne en gang må ha vært like flaut og pinlig å vise seg foran menn uten hodeplagg, som det vil være for en vanlig vestlig kvinne å måtte vise seg med svært lite klær eller helt uten foran en gruppe menn? Hva har skjedd med disse muslimske kvinnenne etter de kom hit? Hva fikk de til å ta denne avgjørelsen? Hvordan føles det for de å gå rundt som de vestlige kvinnenne?

Tidløs islam
Islam er for alle folk til alle tider. Koranen inneholder ikke noe geografikart med avgrensninger for praktiseringen av islam for muslimer; man skal praktisere sin tro i alle land så fremt at det ikke bryter landets lover. Har ikke disse kvinnenne forstått det?

Muslimer har ikke blitt lovt at det å praktisere islam skal være en lett oppgave, uten prøvelser, det har det aldri vært og det vil det heller ikke bli. Historien forteller oss at muslimer, helt fra profeten Mohammad (fvmh) sin tid, har måttet gått igjennom ufattelige lidelser på grunn av sin muslimske tro og praktiseringen av den. I dag har vi også muslimer som blir forfulgt, torturert og drept for sin tro og utøvelsen av den.

Er det her snakk om kvinner som er av den oppfatning at vår religion er som en pose blandet drops, at man velger det man liker best og lar resten være? Hvor lett har avgjørelsen om å kaste hodeplagget vært for de, hvor mye har de reflektert over sitt valg og konsekvensene? Hva forteller mødrene barna om sitt valg? Hva signaliserer de ovenfor sine barn ved at de selv tok dette valget?

Typisk klesstil
La oss i det minste håpe på  at dette valget ikke er basert på en total misforståelse; det vil si at man gjør et forsøk på å være mest mulig norsk ved å kle seg som de norske gjør. Heller ikke at det er ren egoisme som ligger bak; man ønsker at man selv skal bli oppfattet som en tolerant og integrert muslim her til lands, uten tanke på hvilket lys man står i fare for å sette sine muslimske søstre som bærer hijab i.

Hvis det er et ønske om å  bli oppfattet som vel integrert i samfunnet og mest mulig norsk, må man gjøre som de norske gjør. Det vil si, gjøre som de når de befinner seg i lignende situasjoner. Med andre ord slik som de norske selv gjør, når de flytter utenfor sitt eget lands grenser eller oppholder seg i fjerntliggende strøk i lengere perioder.

For de av oss som har truffet norske kvinner i utlandet, vet at de fleste kler seg typisk norsk uansett hvor på jordkloden de måtte befinne seg, og om klesplaggene skulle være påfallende like det som brukes i landet de oppholder seg, er det nok ofte av praktiske årsaker slik som klima, og ikke at man ønsker å vise respekt for lokalbefolkningens skikker eller religion, ved å kle seg som de. Bruken av hijab eller ikke er her illustrert som et eksempel.

Enhver kvinne som flytter til vesten har sin egen måte å integrere seg i det nye samfunnet på. Hva hun tar vare på av sin religion og kultur, og hva hun tilegner seg i det nye samfunnet er helt individuelt, og varierer.

La oss håpe at denne prosessen er basert på god kunnskap og innsikt i forhold til egen kultur og religion, kombinert med kunnskap om og forståelse av sitt nye lands kultur. Mangler man denne kunnskapen, kan handlingene bli utført deretter, og konsekvensene av dette kan bli mye alvorligere enn man kunne forutse for en selv, sine barn og veldig mange andre.