Foto: Fanney Antonsdóttir

Kom ut av boksene!


Nylig ble jeg invitert til å holde et innlegg på en konferanse arrangert av den internasjonale stiftelsen for tamilske journalister. Nærmere 100 journalister, redaktører og andre interesserte deltok på konferansen som fant sted i London. Temaet for konferansen var «The Tamil Question and The Media».
Utrop nr. 15/2010 (29.10.2010)

Tamiler i diasporaen har hovedsakelig vært opptatt av én ting: Krigen i hjemlandet og kampen for en egen stat. Å bekjempe det totalitære regimet som undertrykket tamiler, er viktig, og tamiler som utgjør en nasjon med eget språk, kultur, religion og andre særtrekk har krav på å styre seg selv.

Homogene meninger
Tamiler i diasporaen har vært godt organisert med tanke på å nå sine mål. Å kjempe for en egen stat ble en verdi som man bygde sine organisasjoner, skoler og andre institusjoner på. Bøker, filmer, kunst og litteratur dreide stort seg sett om menneskelige lidelser som følge av krigen eller man skrev historiske bøker som fikk fram hvordan tamiler ble diskriminert. Og det var stort sett homogene meninger om krigen på Sri Lanka.

Til tross for at den væpnede krigen på Sri Lanka er over, eksisterer fremdeles ønske om egen stat i beste velgående blant tamiler i diasporaen. Selv om folk er litt mindre optimistiske enn før, engasjerer de seg fremdeles i å finne løsningen på konflikten i hjemlandet. «The Tamil national question» eller «Tamil question»
handler om det spørsmålet tamiler sitter med: Hvordan få en varig løsning på konflikten i hjemlandet? Og dette har vært hovedtema blant tamiler i over 30 år.

Svikter ungdommene
Innvandring til Norge fra Sri Lanka startet på 1970-tallet, og derfor har enkelte tamiler bodd her i landet i mange år. Barna deres er blitt voksne, mens barna til dem som kom rundt 1990, fortsatt går på skole. I mediene blir tamiler fremstilt som arbeidsomme og godt integrerte. I boken «Kultur og Generasjon» av Ada Ingrid Engebrigtsen og Øivind Fuglerud settes disse stereotypiene under lupen.

Ifølge forskerne har somalisk ungdom hatt mye frihet i forhold til foreldre og hatt mulighet til å gjøre selvstendige valg, mens tamilsk ungdom er styrt av foreldre i større eller mindre grad. Forfatterne spår at somalisk ungdom kommer til å
gjøre det bra, i motsetning til tamilsk ungdom, som på mange måter ikke har løst integreringsutfordringene på egen hånd.

Førstegenerasjonsinnvandrere fra Sri Lanka har vært sterkt opptatt av
krigen på Sri Lanka, noe som var viktig, men det har ført til at de har ignorert ungdommen fullstendig. De tamilske mediene som drives fra diasporaen, er utelukkende opptatt av den politiske situasjonen i hjemlandet og har systematisk latt være å engasjere seg i forhold knyttet til det landet de har flyttet til. Norsktamilske interesseorganisasjoner snakker ikke om de sosiale problemene i
miljøet, tvangen, foreldrekontrollen, pengespill, utfordringene i renholdsbransjen hvor mange tamiler jobber og så videre.

Tamilene må komme ut av boksene sine og tenke nytt om det å være i tamil i et nytt land. De må tørre å diskutere åpent, ikke bare den politiske situasjonen, men også andre utfordringer de møter i diasporaen.