– Det er egentlig ikke ute på gata at man blir minnet mest om at man aldri helt blir norsk nok, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Commons Wikimedia
Nordmenn er de som krever frihet for andre og blir en stemme for de som ikke har frihet til å bruke sin egen, skriver Avin Rostami i dette innlegget. 

«Du er ikke norsk», sa hun og løftet blikket forsiktig og så på meg mens hun ble leid inn i legekontoret. Ledsaget av en voksen dame gikk hun haltende forbi meg. 

Ferdig integrert – med matpakken klar

Jeg som nettopp hadde gjort et barmhjertig forsøk på å bare være hyggelig og holde døren for dem. Rynkene i ansiktet var et bevis på et langt levd liv, hun tilhørte en annen generasjon, fra langt tilbake i tiden. Den generasjonen som overlevde sult, flukt og andre verdenskrig, Da jeg hørte første setningen fikk jeg en klump i magen og tusen tanker raste gjennom meg. Jeg beholdt smilet, men blikket ble antagelig litt stivt. Jeg rakk å tenke mange tanker. 

Jeg ville si: «Joda, jeg er norsk det står i passet mitt», eller kanskje burde jeg egentlig si: «Definer hva betyr det å være norsk. Når er jeg norsk nok?» 

I går erklærte jeg meg selv «norsk nok» på Insta Story, til og med «fiks ferdig integrert». Fordi jeg, etter 23 år, har lært å ta med meg matpakke. Ren ironi selvfølgelig, og et liten giftpille til Listhaug og hennes likesinnede – men likevel. 

Et universelt språk

For det er egentlig ikke ute på gata at man blir minnet mest om at man aldri helt blir norsk nok. Da er det heller politikere og de som sitter i maktposisjoner som setter merkelapper på andre. Og det skjer også i nyhetsbildet, der nye nordmenn gjerne svartmales tabloidavisene. Dette skjer gjerne ved at det lages store overskrifter der en persons opphavsland illustreres i forstørrelsesglass når det handler om påståtte lovbrudd.

Tilbake på legekontoret går damen videre, mumler mer og formulerer en ny setning: «For nordmenn er ikke så hyggelige». 

Nordmenn er de som sår håp

Og der traff hun selvfølgelig en helt annen nerve. Hvordan kan hun mene det, spør jeg meg selv overrasket. For denne kommentaren treffer ungdommen i meg. Ungdommen som ble sett av den norske læreren Anne. Anne fra Oslo som lærte oss norsk på Mosaeidmoen skole i Vennesla kommune. Anne som kledde seg i kurdiske klær og la til rette for Newroz-feiring på skolen og bekreftet meg og min identitet som fjortenåring. Som sa noe jeg har båret med meg videre i 23 år. Hun sa at jeg kom til å klare det, at jeg bare må tro på meg selv. Hun sådde en drøm og styrke i meg som jeg den dag idag henter frem når livet går i motbakke. 

For nordmenn var våre første naboer i Norge, et eldre ektepar, som viste enorm empati og varme, som stadig tilbød å kjøre oss da bussen ikke kom ettersom vi bodde langt fra sentrum og var plassert nærmest i skogen. Det gamle ekteparet som kommuniserte med oss selv om de ikke kunne kurdisk og selv om vi kun hadde lært noen få norske ord. De viste oss at empati og medmenneskelighet er et universelt språk. 

Muligheten til å oppnå drømmer

Nordmenn er også Tove og hennes tvillinger. Tove som ga mine foreldre tillit, som lot sine tvillingdøtre komme inn i vårt hjem og leke med oss, som ikke så på oss med skeptisk og fremmed blikk, men som tok oss imot med trygge blikk og et vakkert, varmt smil. 

Nordmenn er alle de fantastiske menneskene jeg har møtt gjennom de siste 23 årene, på skolen, i studietida og på jobb. Som har vist vennlighet, varme og interesse for den jeg er. Som har vist respekt for min flyktningbakgrunn, som har vært nysgjerrige og ville lære å kjenne hvordan det har vært å vokse opp på flukt og som har lyttet tålmodig. 

Nordmenn er de som startet Dråpen i havet, som har hjulpet tusenvis av mennesker og brakt like manges historier nærmere oss via sosiale medier. Nordmenn er alle som bidrar i frivilligheten, som er redningspersoner der krig og katastrofer herjer og tar liv. 

Nordmenn er de som går i tog og demonstrasjoner og krever frihet for andre og blir en stemme for de som ikke har frihet til å bruke sin. Nordmenn er de som sår håp og har gitt meg og mange fler, muligheten til å oppnå drømmer. Klart finnes det av alle typer mennesker i et samfunn, men det store flertallet av nordmenn er hyggelige, hjertevarme og empatiske. Det holder jeg fast ved, og det betyr så mye.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.