Verdens største leksikon fins på nettet

0Shares

Selv om den er fortsatt ukjent for en del folk, så er Wikipedia blitt standardoppslagsverket for en stor del av de mer aktive internettbrukere. Det er fullt mulig å leve uten papirleksikon i bokhylla. Det internasjonale Wikipedia har idag en halv million artikler, fem ganger så mye som Encyclopedia Britannica. Mange av artiklene er mye mer dyptgående og alltid mye mer oppdatert. Rett etter Tsunami-katastrofen var Wikipedia en av de beste nyhetskildene. Og dagen etter at Oslo fikk en ny biskop, kunne vi lese om ham på Wikipedias forside.

Demokratisk gratisprinsipp
Wikipedias suksess skyldes iherdig innsats fra tusenvis av friville bidragsytere som er villig til å dele kunnskap med andre. Wikipedia er et demokratisk alternativ til de tradisjonelle papirleksikonene. Alle har lov til å rette feil og skrive artikler. Demokratisk er det også fordi Wikipedia er gratis – i motsetning til tjenester som Den Store Norske som svarer med en login-boks og oppfordringen til å betale kr. 595,- når en vil lese om islam eller kvantefysikk.
– Her kan skoleelever få kunnskap uten å måtte låne fars kredittkort, sier Chris Nyborg, administrator for den norske Wikipedia til Utrop. I et globalt perspektiv er gratisprinsippet viktig for folk i fattigere land som ikke har råd til å betale for kunnskap, legger han til. Der er gratisleksikonet en så viktig kilde for uavhengig kunnskap at det ble av og til blir rammet av sensur – myndighetene sperret tilgang til siden blant annet i Kina og i Tyrkia (gjaldt den kurdiske utgaven).
Jimmy Wales, grunnleggeren av Wikipedia hadde store visjoner. Leksikonet er bare en del av et større kunnskapsoase med gratis bilder og lydfiler, dokumenter og lærebøker. I et intervju med magasinet Slashdot sa han:
– Det er min intensjon at hvert eneste menneske på kloden skal få en utgave av Wikipedia på sitt eget språk. Ved å kutte kostnader av innholdsproduksjon, skal Wikibooks’ gratis lærebøker revolusjonere utdanningen i utviklingsland.
Filosofien bak: Kunnskap er felles eiendom, derfor skal den være fritt tilgjengelig for alle. Internett har gjort det mye lettere å dele kunnskap. Kostnadene for å lage nettsider er mye lavere enn for å trykke og distribuere en bok. Den enkleste publiseringsløsning er en wiki – teknologien bak Wikipedia som nettopp er blitt ti år gammel: Du klikker på “Rediger”, skriver noe i en tekstboks, trykker på “Lagre” – ferdig.
Wikipedia finnes på over mer enn hundre språk – også på noen asiatiske og afrikanske språk som ikke har hatt et moderne leksikon fra før av. De største utgavene er den engelske med litt over 500 000 artikler, etterfulgt av utgavene på tysk og japansk. Den norske versjonen finner vi på 14. plass med drøye 20 000 artikler. Litt mer engasjement trengs for å bygge den samiske Wikipedia som består av ikke mer enn 14 (ganske korte) artikler eller den på somali med 10 artikler.

– Kan sammenlignes med Britannica
Nå kan en jo innvende at en åpen løsning der alle kan gå inn og forandre innholdet er ikke noe særlig å stole på. Det skjer stadigvekk forsøk på sabotasje. Det innrømmer også den norske Wikipedia-administratoren overfor Utrop. Etterhvert har teamet bak Wikipedia utviklet innfløkte rutiner for å overvåke endringene. Det finnes en side som heter “Siste endringer” som følges spesielt nøye.
– Journalister fra Dagbladet og Bergens Tidende prøvde seg engang for å teste oss. Men det tok bare tre minutter for å fjerne feilene deres, sier Nyborg. Ros fikk norske Wikipedia også fra flere akademikere som Aftenposten har bedt om å sjekke Wikipedias troverdighet. Konklusjonen: “Wikipedia holder overraskende høy kvalitet, og kan sammenlignes med Encyclopedia Britannica på en rekke felter.”
Likevel: Kvaliteten på artiklene i den norske utgaven varierer og kan ikke hamle opp med den engelske utgaven. Det finnes hele semesteroppgaver om f.eks. urbanisering i Afrika, mens artikkelen om hijab feilaktig påsto at det er “påbudt for alle muslimske kvinner og jenter når de er sammen med fremmede menn”. Av og til mangler kildehenvisningene. Men ofte er det også faglig uenighet. Politiske spørsmål skaper debatt. Det er alltid lurt å sammenligne forklaringene med den engelske utgaven eller andre gratisleksika som Caplex.no, danske Leksikon.org eller infoplease.com.
Her kommer kanskje noe av det mest spennende med Wikipedia-prosjektet inn: Budskapet om at det ikke fins objektiv kunnskap. En kan ikke stole på en eneste kilde. Kunnskap er en prosess: En blir aldri ferdig. Det finnes alltid noe nytt å oppdage. Ofte er selve diskusjonen – som en kan følge med på artikkelenes egne diskusjonsside – like spennende som selve artikkelen. Gratisleksikonet får brukeren til å bli aktiv selv:
– Wikipedia er et nytt uttrykk for en ny solidaritet omkring kunnskap, mener Lars Løvlie, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, i et intervju med Morgenbladet. Han ser mye av det som skjer på nettet som “viktige faktorer i en rekonstruksjon av et moderne demokrati, hvor solidaritetstenkningen og fellesskapsopplevelsen er sterk”.

Oppfordrer innvandrere
Også Chris Nyborg framhever det sosiale. Det er rundt 40-50 aktive som kommuniserer mye med hverandre. På Utrops spørsmål om innvandrernes rolle og hvor viktig det er å skrive korrekt norsk, forteller Nyborg om en innvandrer som hadde skrevet en lengre artikkel om buddhisme.
– Det tar mye mindre tid å korrekturlese enn å lære oss alt dette han visste om buddhisme. Det er bare å skrive i vei. Jeg fikk faktisk en epost fra en norsklærer i Polen som bruker Wikipedia i norskundervisningen. Å skrive artikler en grei måte å lære norsk på, sier Nyborg.
Selv har Nyborg debutert med en artikkel om en liten by i Ghana der han har bodd tidligere. Til daglig jobber han med annulering av ekteskaper i Oslo Katolske Bispedømme.
– Å jobbe med Wikipedia er avstressende, faktisk en terapi, avslutter han.

www.wikipedia.no (norsk)
www.wikipedia.org (engelsk)