Etterlyser fokus på andre faktorer enn kultur og religion som årsaker til høy smitte

Det mangler grundige analyser av individdata som kan gi svar på årsakene til høy smitte-
Foto: Odd Moe
«Hvorfor er koronasmitten så høy blant minoriteter? Vi trenger en Grundig analyse» er tittelen på en kronikk signert av åtte personer, blant annet forskere Bushra Ishaq, Lars Østby og Esperanza Diaz.

Kronikkens viktigste budskap er at kultur og innvandrerbakgrunn bør ikke brukes som erstatning for andre faktorer som levekår, transport, diskriminering, tillit og faglig kompetanse. Kronikken hevder også at det er liten tvil om at individer med innvandrerbakgrunn i Norge er overrepresentert blant koronasmittede, sykehusinnlagte koronapasienter og blant døde av korona. Men at det mangler fremdeles grundige analyser av individdata som kan gi svar på årsakene på en helhetlig måte.

Det skrives også at det er andre faktorer enn etnisitet, kultur og religion som årsaker til høy smitte blant innvandrere og kronikken nevner disse faktorer:

  • Innvandrere jobber oftere deltid, derfor det ble påvirket flere arbeidsplasser og flere personer når det oppdages en infeksjon. Risikoen for eksponering for korona øker.
  • Innvandrere jobber oftere i sårbare jobber, for eksempel rengjøringsarbeidere eller bussjåfører. Dette er yrker uten mulighet til å jobbe hjemme.
  • I daglig infeksjonsovervåking-smittesporing rapporteres det ofte at det ikke er noen annen mulig smittekilde enn transport til jobb. En studie i Oslo viste at ansatte som reiser med offentlig transport ble oftere smittet.
  • Innvandrere som er overrepresentert i koronavirusinfeksjons statistikken rapporterer om større sosial diskriminering. De er også overrepresentert som ofre for hatforbrytelser i Oslo. Mennesker som opplever diskriminering har ikke bare dårligere mental og fysisk helse, de har også dårligere helseatferd.
  • Leger får sjelden opplæring i flerkulturell bevissthet og mangfoldkompetanse. I tillegg er det en upassende bruk av tolker i helsetjenestene. Disse faktorene kan også bidra til at innvandrere får dårligere helsehjelp.
  • Det påvirker også dårlig formidling av informasjon om koronavirus til innvandrergrupper.
  • Tilliten til det norske samfunnet er høy, også blant innvandrere. Men tilliten til noen institusjoner, som for eksempel norske medier, er lav, spesielt på grunn av måten innvandrere blir fremstilt på.

Derfor må disse faktorene studeres systematisk for ikke å tillegge alt bare til kulturelle faktorer. Da kan vi identifisere mer effektive løsninger.

Kronikken peker også om biologiske mulig faktorer og nevne en ny studie som viser at individer fra det indiske subkontinentet har en genetisk variant som lettere disponerer dem for koronainfeksjoner.

Les også: Ni ganger så høy smitte blant pakistanere. Hvorfor?