Analyse av smitte i Oslo-bydeler: Kunne ikke påvise sammenheng med boforhold

I analysen fant forskerne en sammenheng mellom innvandrerandel og smitterate i bydelene, men de fant ikke en statistisk signifikant sammenheng mellom smitterate og sosioøkonomisk status og husstandstetthet.
Foto: mediabanco.com
Forskere peker i en ny analyse på andre forklaringer enn boforhold og yrkesbakgrunn på hvorfor enkelte bydeler i Oslo har mer koronasmitte.

– Innvandrerandel ser ut til å være en viktig risikofaktor for smitte i Oslo. Vår analyse antyder at sammenhengen kan ha andre forklaringer enn lav sosioøkonomisk status og høy husstandstetthet, heter det i en fagfellevurdert artikkel som er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Erik Ganesh Iyer Søegaard og Zhanna Kan ved Søndre Oslo DPS står bak artikkelen. De har prøvd å se på hvordan faktorene «husstandstetthet», innvandrerandel og sosioøkonomisk status spiller inn på smittetallene i ulike Oslo-bydeler.

En forklaring som ofte er blitt trukket fram, er at innbyggere i de hardest rammede bydelene bor trangere og oftere har yrker hvor de er i kontakt med andre mennesker.

I analysen fant forskerne en sammenheng mellom innvandrerandel og smitterate i bydelene, men de fant ikke en statistisk signifikant sammenheng mellom smitterate og sosioøkonomisk status og husstandstetthet.

Forfatterne av artikkelen understreker at det er flere mulige metodiske og statistiske svakheter ved analysen, men de mener likevel den kan være nyttig for blant annet helsemyndighetene.

– Det kan være at kulturell/etnisk bakgrunn i seg selv er en faktor i smittespredningen. For eksempel kan det være andre normer for fysisk og sosial nærhet, eller det kan eksistere systematiske misforståelser om smitte og smittebegrensende tiltak. Språkbarrierer kan også være medvirkende, spesielt hos innvandrere født utenlands, skriver de.