Flere søker hjelp mot tvangsekteskap

Isabell Sterling
Latest posts by Isabell Sterling (see all)

I 2008 fikk Røde Kors-telefonen 581 henvendelser om tvangsekteskap mot 460 i 2007. Dette er en økning på hele 26 prosent. Av disse ble 29 personer flyttet hjemmefra, og 59 fikk hjelp til å løse konflikten med familien.

Ifølge Monica Berge, prosjektleder for Røde Kors-telefonen, kommer det økte antallet henvendelser sannsynligvis av at regjeringen har lagt en handlingsplan mot tvangsekteskap, og at flere aktører samarbeider for å hjelpe dem som er rammet.

– Unge er kjent med sine rettigheter og bruker nettverket sitt mer enn før, sier Monica Berge. 

Det er viktig å invitere foreldrene til dialog

Fakra Salimi, MiRA-senteret

Jentene som ringer inn til Røde Kors-telefonen har hørt fra venninner eller fra helsesøster og skoler at det finnes hjelp å få hvis man er utsatt for tvang.

Over informasjontelefonen blir det gitt råd og veiledning om temaene
tvangsekteskap og æresrelatert vold. I enkelte tilfeller blir det også
gitt direkte bistand.

– Ofte er det vanskelig for unge å ta det opp med foreldrene hvis det er en konflikt, og de blir presset til å gifte seg med en familien har valgt, forklarer Berge.

Også Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) forteller om et stort antall henvendelser i 2008. I 2007 hadde de 1963 brukere, mens tall for 2008 ennå ikke foreligger. Likevel er SEIF av den oppfatning at antallet henvendelsene er økende. I motsetning til Røde Kors driver ikke SEIF informasjonstjeneste, men har kontorer flere steder i landet.

Ungdommer kan ta direkte kontakt ved et av SEIFs kontorer – eller via nettet – for å få hjelp.

En annen gruppe som retter søkelyset mot tvangsekteskap er HANA Senter mot tvangsekteskap, en søsterorganisasjon til den irakisk-kurdiske asylsøker- og flyktningorganisasjonen i Norge. 
Jamal Moshin, prosjektleder i HANA, sier at de ønsker å nå fram både til kurdisk ungdom og dem som jobber med dem.
– Vårt arbeid mot tvangsekteskap startet for syv måneder siden. Vi har laget en informasjonsbrosjyre på kurdisk og norsk, som skal belyse tvangsekteskap. Brosjyren er blitt sendt rundt til skoler, politidistrikt og helsestasjoner for ungdom omkring i landet. Det er også arrangert informasjons- og opplysningskurs for foreldre og barn med kurdisk bakgrunn. Det er litt for tidlig å si hva slags virkning dette har hatt, men interessen er der, sier han.

MiRA-senteret er et ressurssenter for, av og med minoritetskvinner. Leder Fakra Salimi sier at kommunikasjon mellom ungdommer og deres foreldre kan løse mange problemer.

En del av jentene vet ikke hvordan de skal ta opp problemstillingen med sine foreldre. Det mangler ofte kommunikasjon mellom partene. Det er derfor viktig å invitere foreldrene til dialog. Mange av våre saker er blitt løst ved hjelp av aktivt engasjement fra eldre kvinner, sier Salimi.

Hun påpeker at et viktig aspekt ved arbeidet mot tvang er å spre
kunnskap, noe som fører til større bevissthet om temaet.

Anja Bredal ved Institutt for samfunnsforskning har forsket på temaet tvangsekteskap i flere år. Hun mener at økningen i antallet henvendelser knyttet til tvangsekteskap kan skyldes at flere sier nei til foreldrenes planer om arrangerte ekteskap.

– Det handler også om at de unge vet at det er hjelp å få, og at tilbudet er blitt bedre. Det betyr ikke at hjelpen er god nok, men det er gledelig at flere etterspør den, sier Bredal.

Ordforklaringer:

tvangsekteskap – når noen i familien
presser andre familiemedlemmer til å gifte seg
æresrelatert
som har med ære å gjøre