Resultatet av en god integreringsstrategi måles på etterkommerne av førstegenerasjonsinnvandrere. Det er dagens minoritetsungdom. Jo flere av dem som kommer i arbeid, dess mer vellykket integrering, heter det fra regjeringshold.
Søkelyset må med andre ord rettes mot ungdom. Det nyopprettede integreringsdirektoratet, IMDI, har ikke gjort det, i alle fall ikke slik ungdomsorganisasjonen, Afrikan Youth in Norway (AYIN), ser det for seg.
Bekymret
– Det finnes studier og undersøkelser på denne gruppen. Men de er få, og de som finnes, gir et skjevt bilde av denne gruppen som helhet. Undersøkelser har en endens til å vektlegge problemer. Er det ikke kriminalitet, så er det problemer i skolen. Dette har lenge vært et generelt symptom i den norske offentligheten, sier Prestø.
Han har høye forventninger til IMDI på dette området. En skal imidlertid lete godt for å finne strategier og plandokumenter hos etaten som retter seg mot ungdom. Søker man på nettsiden, dukker det opp treff på “enslige asylsøkere”.
Andre undertema forekommer ikke, eller ligger vanskelig tilgjengelig.
– Når det gjelder nyankomne, unge innvandrere, savner vi bredde. IMDI bør ta hensyn til at en 8-åring og en 18-åring har ulike behov og utfordringer ved ankomst til Norge, sier Prestø.
Faller skjevt ut
Det finnes tilfeller der gode eksempler blant minoritetsungdom trekkes frem i offentligheten. Mange ungdommer gjør det nemlig bra. I skolesammenheng får mange av dem gode karakterer. Femmere og seksere er ikke uvanlig. At de gis oppmerksomhet, synes Prestø er nødvendig.
– Skal man arbeide forebyggende, og på et tidlig stadium å få oversikt over hvilke problemer minoritetsungdom kan støte på i fremtiden, må man gi oppmerksomhet også til dem som lykkes, mener han.
Satsningsområde
hele tiden
Ikke nok med det. AY-lederen har også merket seg hva som skjer når de få gode eksemplene kommer frem. De fremstilles som eksotiske og som unntak fra elendighetsregelen. Dermed slår fremstillingen ut mer negativt enn det som var intensjonen, synes han, og legger ikke skjul på at det finnes et stort forebedringspotensiale. Mye av det ligger hos IMDI.
– I stedet for å vise til problemorienterte studier, og nevne i en bisetning at noen minoritetsungdommer gjør det bra, må det satses mer på studier som forklarer hvorfor de gjør det bra. Vi håper etaten tar et oppgjør med feil som allerede er gjort. Og da holder det ikke å ha ungdom som satsningsområde i ett år. De må være et satsningsområde hele tiden, sier han.
Delt mellom
flere sektorer
Delt mellom flere sektorer – IMDIs oppgaver for integrering av minoritetsungdom er en del av et helhetlig arbeid, hvor vi blant annet samarbeider med sektormyndigheter for arbeid, utdanning, oppvekst og barnevern. Samordningsansvaret ligger hos Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Det opplyser Bjørn Holden, leder av IMDIs enhet for plan, analyse, kunnskap og strategi (PAKS). Han mener det er viktig å ta hensyn til hvordan arbeidet for minoritetsungdom er organisert. Når det gjelder for eksempel utdanning, ligger ansvaret hos utdanningsmyndighetene, mens det å få ungdommen i arbeid ligger hos myndighetene med ansvar for sysselsetting. – Sektorene er ansvarliggjort gjennom konkrete resultatmål, og Arbeids- og inkluderingsdepartementet har samordningsansvar, opplyser Holden. IMDIs ansvar for innvandrerungdom ligger innenfor direktoratets basisoppgaver på integreringsfeltet. Blant dem er bosetting av enslige mindreårige og familier med barn. Her samarbeider vi med UDI og AID for å få til raskere bosetting. IMDi deltar i flere arbeidsgrupper hvor temaet er utdanning og oppvekst. Forankret i Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom, har IMDI gitt midler til prosjekter i storbyer som Oslo, Bergen, Drammen, i tillegg til Kristiansand. Direktoratet samarbeider også med kommunene i deres arbeid med enslige mindreårige, samt Røde Kors og Norsk Folkehjelp. Hensikten er å få fram ny kunnskap om bedre arbeidsmetoder, blant annet om hjelp til selvhjelp og empowerment.
Flere aktører
Holden er enig med Afrikan Youth at det legges mye vekt på problemer blant minoritetsungdom, og sier at IMDI gjerne vil bidra til å få frem positive sider ved denne gruppen. -Mange etterkommere etter innvandrere greier seg f eks godt i utdanningssystemet, ofte bedre enn dem med norsk bakgrunn. IMDI er imidlertid bare fire måneder gammel, og har overtatt en portefølje som lå der fra før, sier han og understreker at tildelingen av IMDIs arbeidsoppgaver foretas av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
UNDERSAK
Med inngangsbillett til regjeringen
Den vet best hvor skoen trykker, som har den på, skriver jubileumsaktuelle Henrik Ibsen. Om han har rett? Ja, mener Dilek Ayhan. Som general sekretær i Norges Tyrkiske Ungdomsforening, er hun blant dem som best vet hvordan minoritetsungdom har det. Derfor gir hun Regjeringen skryt.
Av Stig Økland
Mange ønsker å snakke på vegne av minoritetsungdom, ikke minst voksenorganisasjoner. Dilek Ayhan synes det er flott at også de har et ungdomsperspektiv, men mener ungdommens interesser best formidles av dem selv.
– Vi ønsker å bli tatt på alvor, å snakke på egne vegne, og bli rådspurt i saker som gjelder oss, sier hun.
Dialogforum
Det er her skrytet til regjeringen kommer inn. I februar i år opprettet den et såkalt dialogforum. Her får unge minoriteter anledning til å møte regjeringen direkte.
De unge rådspørres, og regjeringen får innspill til integrerings- og inkluderingsarbeidet, noe som ble særlig aktuelt etter debatten om karikaturtegningene av profeten Muhammed. To møter er holdt så langt. Ayhan har deltatt på begge, og roser dem som står bak initiativet.
– Det er veldig positivt. Det viser at de tar ungdom på alvor, sier hun, og sikter til inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) og finansminister Kristin Halvorsen (SV)
Stigmatisering
Dilek Ayhan har mye hun ønsker å formidle. Siden Norges Tyrkiske Ungdomsforening ble opprettet i 2001, har hun samlet mengder av kunnskap om unge minoriteters utfordringer i dagens samfunn. Blant de største er stigmatisering.
– Jeg savner en positiv innfallsvinkel til ungdomsarbeidet. Det er viktig at det legges ord på de utfordringer vanskeligstilt ungdom møter, men det betyr ikke at all ungdom faller innenfor denne gruppen. Mange ungdom gjør det bra både på skolen, i næringslivet og ellers i samfunnet. Et ensidig fokus bidrar til å stemple minoritetsungdom som problembarn, og er med på å skape et bilde som ikke gjenspeiler helheten, sier hun.
Fra forebygging
til bygging
Ayhan mener oppmerksomheten bør flyttes fra forebygging til bygging.
– Løsningen er å bygge positive oppvekstmiljøer. Slike miljøer har en egenverdi, samtidig som de har en forebyggende virkning. Barnehage, skole, helsestasjon, utekontakt og fritidsklubber for ungdom har her en selvfølgelig plass. De kan spille en viktig rolle i arbeidet for at barn og unge skal få realisert sine muligheter. Ungdomsalderen er formange en særlig utsatt tid, og det er derfor viktig å bygge ut gode fritidstilbud, bemerker hun.
Paraplyorganisasjon?
Ved hjelp av dialogforumet kan Ayhan og hennes likesinnede formidle slike tanker direkte til regjeringen.
– Samfunnet består av mange interessegrupper. Ikke alle har direkte adgang til travle regjeringsmedlemmer. Hva om regjeringen sier den ønsker å føre dialogen gjennom en paraplyorganisasjon i stedet for direkte kontakt med alle som i dag?
– Minoritetsorganisasjonene har diskutert seg i mellom om opprettelsen av en paraplyorganisasjon. Hvis vi blir enige, kan det bli aktuelt. Ulempen er at mange av organisasjonene er økonomisk svake. En paraplyorganisasjon koster, sier Ayhan.
Paraplyorganisasjon eller ei. Hun ser uansett frem til neste dialogforum. Det arrangeres i høst.
