11. august startet Bollywoodfest for fjerde år på rad. For de av dere som ikke vet hva det er: indisk film, dans og mat i en uke.
Jeg var på åpningsshowet, eller ”showet” om man vil. Men det var ikke enkelt å komme seg dit. Noen prøvde å forhindre meg. Jeg ble fortalt at det ikke var flere plasser og at ingenting kunne gjøres med det. Men jeg kom inn likevel, og halve bakerste rad var faktisk tom.
Vel, ut fra overskriften så skjønner dere sikkert at jeg ikke har tenkt å skryte noen opp i skyene, langt ifra. Til å være fjerde gang var hele showet utrolig dårlig og bar preg av å bli arrangert for første gang og av noen som ikke har gjort dette så veldig mange ganger før.
Det begynte over 30 minutter for sent. Jeg er veldig opptatt av at man skal holde tiden, og kjendisene får faen meg komme til rett tid, det er ingen unnskyldning for å komme en halvtime for seint. Men jeg ble jo ikke så veldig overrasket over forsinkelsen, det unormale hadde vært hvis programmet hadde begynt til oppsatt tid. Men det er likevel veldig frustrerende for meg som publikummer at desi-folka aldri klarer å startet et program til oppsatt tid.
De to som ledet ”showet” hadde ikke øvd på replikkene og kunne godt ha trengt et kurs i artikulasjon.
Så, over til underholdningen.
Folka fra Rajastan var høydepunktet, etter det gikk hele greia i dass. En gruppe lokale jenter danser klassisk indisk dans, men scenen var altfor liten for dem.
Også var det denne 8 år gamle jenta fra London. Hun kom hele veien fra London for å hoppe litt rundt på scenen. Man kunne fått en hvilken som helst 8-åring til å hoppe og sprette rundt på scenen, det hadde ikke gjort noen forskjell.
Så var det den andre dansegruppen fra England. Det ble sagt at det hadde blitt tradisjon å ha dem tilstede under åpningen, og det var vel grunnen til at de var der. Tradisjon. Oslo-baserte 1-Unity er mye, mye bedre.
Etter å ha pint meg gjennom dette ”showet” tviler jeg sterkt på festivalledelsens sans for kvalitet, hvis den i det hele tatt finnes.
