Sfinksen har i flere tusen år passet på pyramidene, og han vil fortsette å gjøre nettopp det i enda noen tusen år. Ibsen ble det siste tiåret av hans liv kalt sfinksen han også.
– Dette er på en måte et møte mellom to sfinkser, sier Lise Fjeldstad, som spiller mor Åse i oppsetningen.
Enkelt, vakkert og gjennomført
Lise Fjeldland har spilt mange av Ibsens kvinner. Ifølge henne er Peer Gynt i Giza er noe helt annet.
– Å delta i fremføringen av stykket her, med sfinksen og pyramidene som bakgrunn, er mildt sagt overveldende, uttaler hun.
Regissør Benstein Bårdson vet å utnytte denne bakgrunnen. Den store teatermannen lar oppsetningen begynne med at Peer møter sfinksen, og deretter fremføres resten av stykket i flash-backs. Peer minnes sitt liv og veien fra et liv i fattigdom til han blir styrtrik slave-, og våpenhandler. Han kommer ridende på en araberhest, og en caravan av kameler kommer ridende ned mot sfinksen fra pyramidene lenger opp. Styrtrike Peer lever et liv med fest og dans.
Stykkets vendepunkt er når stormannsgale Peer i sin ildrøde keiserkappe møter til sfinksen, og blir spurt om hvem han er. Da oppdager Peer at han ikke klarer å svare.
Det er da Peer blir sinnssyk, og trollene, kledd som hvite spøkelser, river i stykker hans keiserkappe. Hvordan han vender tilbake til Norge får vi ikke vite, men når han vender tilbake til en ventende Solveig vet han at dette er det viktigste i livet, nemlig kjærligheten og oppriktigheten. Det er da Solveig tilgir og frelser ham fra sitt tidligere liv i svada.
Internasjonal
Og det gjør hun iført et hvitt og svart Armani antrekk. Selve fremføringen er fratatt det aller meste av det særnorske, skuespillerne står på scenen i moderne klær designet av Armani. Selv bruden stiller opp i enkel, sort kjole. Peer er kledd i svarte bukser, hvit jakke, svart vest og åpen, hvit skjorte. Kannestøperen og Dovregubben var scenens mest fargerike innslag.
Bentein Bårdson har kalt oppsetningen et musikalsk drama. Oppsetningen er en herlig blanding av flere teaterformer: Peer Gynt i Giza er et drama, en operette, en kabaret og en musikal. Bjarte Hjelmeland spilte uten tvil en av sine viktigste roller, og gjorde en god jobb.
Det var noe intimt og enkelt over forestillingen. Bårdson klippet og limte, fjernet litt og la til litt, stokket på handlingen når det passet ham. Oppsetningen leder deg gjennom en renskåret historie om Peer Gynt.
Edvard Griegs musikk ble også omstokket litt her og der. Så vakkert var samspillet mellom musikken og Peer Gynt at mange ser på fremføringen som en feiring av Grieg like mye som den er en feiring av Ibsen.
Egyptere og Ibsen
Bjørn og Anette Malm (81) har tatt veien fra Bærum til Kairo for å overvære Peer Gynt ved Sfinksen. – En fantastisk opplevelse, sier Bjørn Malm om oppsetningen. – Musikken er så vakkert fremført at denne forestillingen også må være til minne for Edvard Grieg, mener Annette Malm.
Ibsen er godt kjent blant intellektuelle kretser i Egypt. Den vanlige mannen i gata derimot kjenner ikke så mye til Ibsen og langt mindre til Peer Gynt. Abdel Hamid Mokhtar (50) er kaptein ved Suez Canal Authority. Han fikk to billetter til forestillingen av arbeidsgiveren.
– Jeg kjenner dessverre ikke til Ibsen, men jeg og min kone kom til fremstillingen for å få et inntrykk av hvem han er, sa han i forkant av forestillingen, Litt overrasket var han da han fikk vite at oppsetningen var på norsk. Skjermen til venstre på scenen oversatte teaterstykket til engelsk. Teksttavlens plassering gjorde at det var vanskelig å følge med på scenen og samtidig lese oversettelsen, som mange mente var svært dårlig. I likhet med mange av det egyptiske publikummet forlot han Peer Gynt før oppsetningen var slutt.
Forestillingen ble direkteoverført på egyptisk TV så dagen etter premieren bestemmer jeg meg for å finne ut hva folk mener om Peer Gynt ved Giza. Midt i Kairo sentrum treffer jeg Maha Mohamed (23), en dataingeniør som fulgte den TV-overførte forestillingen.– Det var en vakker fremvisning, og musikken og lysshowet var fantastisk. Men ingen av oss forstod noe av stykket, innrømmer hun.
Saad Mohamed (35) har studert litteratur og visste nok om Ibsen til å kunne glede seg over stykket. – Det var en fabelaktig forestilling, sier han og legger til at det ikke er så farlig at egypterne ikke skjønte noe av stykket. – Det viktigste er at det nå er flere egyptere enn noen gang som vet hvem Ibsen er, forklarer han.
Mottakelse
Den egyptiske presidentfruen overvar forestillingen sammen med Dronning Sonja. Den norske ambassaden hadde 600 gjester til mottakelse på Mena House Hotel etter forestillingen. Der overrakte dronningen en skulptur av Ibsen til Fru Mubarak, presidentens kone.
