Reklamen mangler minoritetsperspektiv

Arezo Naghavian og Ingvild Sahl
Latest posts by Arezo Naghavian og Ingvild Sahl (see all)

I et portrettintervju for Dagbladets Magasinet sa Kathrine Sandnes følgende; ”Når du er liten, handler det mye om hva du tror du kan gjøre når du ser ut som du gjør. Ingen asiater danser jo ballett. Jeg syntes ballett var gøy, men man kan ikke danse ballett og ha skjeve øyne. Karate, derimot, det kan man gjøre, man kan til og med være ganske god i karate med skjeve øyne.”

Ingen minoritetsperspektiv
Reklame er med på å styre de unges liv og holdninger på lik linje med andre medier og idoler. Nylig var 300 Osloungdom samlet på Ullevål stadion for å delta i innspillingen av Statoils nye reklamefilm. Reklamen ble filmet av Moland Film Company, og landslaget var med. Det er få ting som vekker nasjonalfølelsen like sterkt som Statoil, landslaget, flagg og andre effekter. Men reklamebyrået hadde ingen minoritetsperspektiv når de hentet inn Osloungdom som statister.
– Mener du det politisk korrekte? Vi tenker stort sett ikke på det, bortsett fra at vi for eksempel unngår å ha to somaliere, to indere, en fra Sri-Lanka og to norske når vi filmer. Vi passer på at reklamefilmen ikke blir unaturlig, sier Magnus Castracane fra Moland film, mens det pågår mange ting rundt ham.
– Hva mener du med unaturlig? Er det ikke naturlig å ha mørke farger eller skjeve øyner som nordmann?
– I Oslo er det nok mer naturlig med alle slags folk, men sånn er det ikke på landet, sier han.

Farge kan komme i veien
Kjetil Try, kreativ leder i Try reklamebyrå, tror reklamebransjen er bevisst på å ikke være politisk ukorrekt, samtidig som de er avhengig av å tenke hva som er kommersielt lurt når de lager reklamefilmer. Dersom de bruker en tyrker i en rolle hvor det at han er fra Tyrkia ikke er et poeng i seg selv, vil skuespilleren komme i veien for produktet. Seeren vil bare lure på hvorfor han er fra Tyrkia.
– Reklamebransjen er konservativ. Vi vil ikke gå foran i å bruke skuespillere med minoritetsbakgrunn, i tilfeller hvor det kommer i veien for produktet. Men våre kunder er opptatt av å være politisk korrekte og etiske mennesker. Og det er kommersielt dumt å ikke ta inn over seg at det bor mennesker fra mange ulike land i Norge. Dersom vi skal bruke seks skuespillere i en reklame, er vi bevisste på at ikke alle er hvite. Men vi skal først og fremst selge et produkt, sier Try.

Svart taxisjåfør fra Harstad
To som har fått minoritetene på banen i reklamen er Camilla Bjørnhaug og Preben Moan i DDB-reklamebyrå. De lagde reklamefilmen om en svart drosjesjåfør. Passasjeren i baksetet spør hvor han er fra, hvorpå sjåføren svarer: «Æ e fra Harstad».
– Hva var tanken bak reklamen?
– Vi er begge nordlendinger, og nordlendinger er også en minoritet i samfunnet. Derfor tenkte vi å avmystifisere både nordlendingen og den svarte. Passasjeren tok det som en selvfølge at sjåføren var fra Afrika, mens det for han var helt naturlig å være fra Harstad. Jeg tror alle kan kjenne seg igjen i den situasjonen, sier Camilla Bjørnhaug.
– Hvorfor er mørke nordmenn så usynlige i norske reklamer?
– Vi er rett og slett usikre på hva vi kan lage og ikke lage for å ikke diskriminere. I reklame er det alltid en som er ”dum” og en som er ”smart”. Da kan vi risikere at vi fornærmer eller kan virker rasistiske, sier Preben Moan.
– Også må vi huske at reklame er klisjé, føyer kollega Camilla Bjørnhaug til.
– Men vi har jo mørke nordmenn og nordmenn med skjeve øyner. Hvorfor er vi så fargefikserte?
– Si det? Jeg tror dette vil endre seg med tiden. Men andre medier, for eksempel Dagsrevyen, må gå foran. Vi må se flere mennesker som ikke ser «A4-norske» ut i mediene. Forresten, kan vi ringe Utrop hvis vi trenger råd? Det er morsomt å være først ute, sier Camilla Bjørnhaug.
– Selvsagt, det er bare å
ringe!