- Hvem drepte Farfur? - 11.07.2007
- Flom over Ørkenens Brud - 22.03.2007
- Opphav - 20.12.2006
”Andre enn meg ville ha snakket om «røtter»… Det tilhører ikke mitt vokabular. Jeg liker ikke ordet «røtter», og enda mindre bildet. Røttene graver seg ned i jorda, vrir seg i søla, brer seg ut i mørket; de holder treet fanget fra fødselen av, og gir næring mot å drive utpressing: «hvis du frigjør deg, dør du!», ” skriver Amin Maalouf. Han foretrekker ordet «opphav», som også er tittelen på boken om forfatterens slektshistorie. Men boka er mer enn som så . Den er også et mikrostudie av en mennesketue, Libanonfjellet, som har sitt opphav i det ottomanske imperiet, og utviklingen derfra.
Som så mange andre familier fra Midtøsten er familien til Maalouf splittet og spredt over alle verdens kroker. På denne tiden var det mest vanlig å immigrere til Amerika, nord som sør. Forfatterens beskrivelse av hendelsene er basert på førstehåndsberetninger, brev skrevet av og til hans familiemedlemmer. Personene er mange, noe som fører til at leseren til tider faller av, med medfølgende konsekvenser på spenningskurven.
Opphav er en tungstartet bok. Det tok undertegnende flere måneder å komme gjennom de første kapitlene. Selv om boken er lang, skyldtes den lange lesetiden at boken ble lagt ned i bunken til fordel for andre mer spennende prosjekter. Beretningene blir for lite interessante til at man skal ønske å vite hva som skjer videre. Men etter en bakketopp raser det avgårde. Plutselig er man helt oppslukt av hvordan folks skjebner tar de merkeligste svingene. Derfor er mitt råd å ikke gi opp prosjektet med det første.
Maalouf har til tider meget gode poeng, og bruker sine forfedre som talerør med en faderlig ånd. Og man får en nødvendig innføring i et århundre ikke fjernt fra vår tid: ”Historien om min familie kan oppsummeres slik: Forfedrene dør, og av deres død i det fjerne, dør etterkommerne i sin tur. Liv avler liv? Nei, død avler død – det har alltid vært opphavets tause lov, for meg, for oss.”
På slutten ønsket jeg ikke at boken skulle slutte. Jeg ville vite hva som skjer videre. Ikke minst fordi Maaloufs familie minnet meg om min egen. På baksiden av denne utgaven kan du finne et dikt jeg har skrevet i denne anledning.
