Aldersgrense er fremdeles diskriminering!

”Antonsen tar feil”, påstår Mazyar Keshvari med store bokstaver i Utrop utgave nr 3.

Det at en bystyrekandidat beskylder en meningsmotstander sine argumenter for å være ”feilaktige”, og deretter påstå at jeg ikke har satt meg godt nok inn i lovforslaget, er flaut og bør mane til ettertanke. Jeg har full dekning for mine argumenter, la meg derfor repetere følgende fakta:

Dersom Norge innfører 21-års aldersgrense vil loven ikke være lik for alle. En eventuell lovendring vil føre til stengte grenser for de som ønsker å gifte seg med noen utenfor EØS-område. De som da er så uheldige å bli truffet av Amors piler, må pent innfinne seg i å være atskilt fra partneren sin, i motsetning til par som finner kjærligheten innenfor EØS-området.

Videre, det påstås at det er feil når jeg viser til at en aldersgrense vil hindre etniske norskinger så vel som innvandrere i å gifte seg med en de har truffet på ferie eller studiereise i utlandet.

Her viser Keshvari til at de som treffer partneren sin i europeiske ferieland ikke vil blir begrenset av en slik lovendring. Det er selvsagt sant, men hva med de som drar på studiereise til Australia? Eller utvekslingsstudenter i USA? Eller hva med feriereiser til Brasil, Thailand, India, Egypt eller Pakistan? I alle disse tilfellene vil en aldersgrense sette en stopper for at parene skal kunne bo sammen i Norge.
Keshvari skriver også ”for det andre så er ikke en aldersgrense på 21 år veldig urimelig, ettersom de aller fleste som gifter seg er langt eldre”. En slik prinsipiell holdning vil jeg ta sterk avstand fra. Skal man avskaffe enkelte mennesker rettigheter, fordi folk flest ikke vil bli berørt av det? De aller fleste i Norge er funksjonsfriske, skal vi derfor avskaffe alle rettighetene til de som er funksjonshemma, fordi de fleste ikke vil merke noe til det? Skal vi ikke ta hensyn til minoriteter når vi debatterer samfunnsspørsmål, ettersom majoriteten alltid vil klare seg? Skal vi slutte å bry oss om våre små søsken, fordi de ikke er så mange?

Dersom vi er opptatt av hva som skjer utenfor vårt eget stakittgjerde bør vi utforme en politikk som legger til rette for alle borgere i samfunnet, ikke bare folk flest!
Det forundrer meg også at FrP ikke evner å se sammenhengen mellom tvangsekteskap og integrering. Dersom man ønsker å bekjempe tvangsekteskap er vi nødt til å ha mødrene med på laget, og da er det alfa og omega at barna får barnehageplass, og at mor har en jobb å gå til. Dersom man skal ha mulighet til å følge med på den norske samfunnsdebatten er man nødt til å ha grunnleggende norskkunnskaper, og her er både norskkurs, barnehageutbygging, arbeidsmarkedstiltak og avskaffelse av kontantstøtten tiltak som vil bedre språkkompetansen, integreringen, likestillingen, og dermed også ekteskapspraksisen. Keshvari argumenterer også med at det bør kuttes i støtte til språkopplæring fordi FrP ønsker å redusere inntaket av asylsøkere og innvandrere. Problemet er bare at de som er i Norge allerede, er her, men dette gjenspeiles ikke i det alternativet budsjettet til FrP. De som i dag har rett på introduksjonsprogram, og de som venter på at asylsøknaden skal behandles vil trenge norskopplæring, og det vises igjen ikke i budsjettforslaget til FrP.

Forslaget om en 21-års aldersgrense blir nå behandlet i departementet, og heldigvis ser det ut til at man ønsker å satse på andre tiltak for å sikre at ungdommer skal få retten til å selv velge hvem de ønsker å være sammen med. Utrop har tidligere satt fokus på at det mangler beredsskapshjem for mindreårige som utsettes for tvangsekteskap. Det er et område det bør satses på fremover, parallelt med et fokus på bekjempelse av tvangsekteskap i skolen, barnevernet, politiet, samt organisasjoner som jobber for menneskerettigheter og likestilling.