- Arbeidsløs får ikke dagpenger - 18.12.2008
- Kinesiske ovner kan kjøle ned planeten - 20.10.2008
- Fra religionskrig til forsoning - 09.06.2008
Prisutdelingen, som fant sted på Schous Plass på Grünerløkka i slutten av forrige måned, ble arrangert av Likestillingsombudet og Deichmanske Bibliotek, og det hele var også et kick off-arrangement på ombudets ”Bevisst-turné”.
– Vi, som enkeltpersoner, skal ikke stå og se på at noen blir diskriminert. Likegyldighet er en farlig holdning, og vi håper at denne nasjonale turnéen kan være med på å engasjere enkeltmennesker til å sette ned foten dersom de opplever at én selv eller andre blir forskjellsbehandlet, sa Likestillingsombud Beate Gangås, som oppfordret til en diskusjon rundt selve forståelsen av diskriminering.
– Toleranse er kanskje ikke riktig mål å jobbe mot lenger, og det er mulig vi heller burde helle i retning av økt forståelse for hvert enkelt individs rett til å være den en er.
Mangfoldige prisvinnere
Den vanlige prisutdelingsnormen er at kun én eller et fåtall mottar en pris, men i forhold til kampanjens tema passet det seg kanskje at det var 10 forskjellige personer eller organisasjoner som mottok prisen. Ombudet begrunnet det høye antallet med at de alle på hvert sitt område har bidratt til enten å minske eller rette fokus mot diskriminering, enten gjennom mediakanaler, arbeidslivet eller kultur og idrett.
Men til tross for at prisvinnerne hadde kampen mot diskriminering som fellesnevner, var også ulikhetene mange. Da passet det seg kanskje at den første til å motta prisen, homofili-forkjemper Kim Friele, avsluttet sin takketale med:
– Det handler ikke om at alle skal være like, men det handler om ulikhetenes likeverd.
Friele var trolig den, ved siden av tidligere statsminister Kåre Willoch, som hadde lengst erfaring i debatten om likestilling av arrangementets prisvinnere. Likevel viste flere av de andre vinnerne at man ikke trenger å ha levd lenge for å ha hatt innvirkning i likestillingsdebatten. Både Kadra Yusuf, som nylig ytret ønske om en nyfortolkning av Koranens syn på kvinners rettigheter, og Ambreen Pervez, den unge islamske jenta som ikke lot seg diskriminere på arbeidsplassen fordi hun tok i bruk hijab, har begge fått stor innflytelse i likestillingsdebatten til tross for at de begge er relativt ferske i nyhetsbildet.
Andre prisvinnere var Vålerengaklanen, tidligere miljøvernsminister Guro Fjellanger, NRK-journalist og forfatter Noman Mubashir, skribent og humorist Shabana Rehman, filmskaper Margareth Olin, og forkjemper for likestilling i arbeidslivet, Gunn Wærsted.
Ble paff av pris
– Jeg ble litt paff da jeg fikk en e-post om at jeg var en av vinnerene av Equalitas-prisen, men det var jo selvsagt en veldig hyggelig overraskelse, sier Noman Mubashir, som ifølge ombudet vant prisen blant annet fordi han ”har utmerket seg ved å ta til ordet for dialog og debatt som demokratiske virkemidler mot diskriminering”.
– Jobben min er å skrive og intervjue, og jeg tar som regel opp temaer jeg brenner for. Det er kanskje litt tilfeldig at det ofte blir saker som også tar opp spørsmål rundt diskriminering og likestilling, men jeg tror det og har noe å si at jeg synes det er viktig at alle blir behandlet likt, forklarer Mubashir, som ikke føler at han opplever mye diskriminering selv.
– Det hender jo at det dukker opp noen ubehagelige e-poster i innboksen min, men utenom det er det veldig lite. Jeg tror mange tenker ”der er han Norges-vennlige pakistaneren fra TV,” og derfor føler de kanskje at de kan være trygg på meg. For å si det enkelt, så ser nok mange på meg som en ”spiselig kebab”, en innvandrer som ikke har et veldig radikalt syn på det norske samfunnet, ler prisvinneren.
Mubashir har gitt ut flere bøker hvor han ser på sine egne erfaringer som pakistaner i Norge på en humoristisk måte. Han håper riktignok at bøkene hans også kan gi økt forståelse hos nordmenn i forhold til innvandrere.
– I den første boken min, ”Mitt liv som Ola Noman”, forklarer jeg på en litt morsom måte hvordan det var å vokse opp som pakistaner på Lørenskog. Men ved siden av å være en underholdende bok, tror jeg den også gir noen svar på spørsmål nordmenn har i forhold til innvandring. Jeg tror mange, både innvandrere som nordmenn, har litt for mange stereotypier ovenfor de forskjellige majoritets- og minoritetsgruppene, og jeg tror at hvis folk begynner å utveksle informasjon og kulturer mellom hverandre, vil vi ha kommet et godt stykke på veien, avslutter Mubashir.
Skrivingen skaper bivirkninger
Når man hører navnet hennes tenker man som oftest på de mange humoristiske og ekstreme innslagene hun har gjennomført, men likestillingsombudet var ikke i tvil om at Shabana Rehmans innsats som journalist og skribent har spilt en viktig rolle i mange samfunnsdiskusjoner.
– Veldig rørende å motta en sånn pris, særlig når man ser hvilke andre flotte personligheter som og mottar den. Det er også mye av grunnen til at jeg tror denne Bevisst-kampanjen kan spille en viktig rolle, for ved å gi prisen til så mange forskjellige mennesker viser man samtidig at alle kan gjøre noe i kampen for en mer likestilt hverdag, sier Rehman.
For tiden jobber Rehman som skribent i Aftenposten, hvor hun en rekke ganger har tatt opp spørsmål rundt kulturell forståelse og kjønnslikestilling.
– Jeg skriver egentlig det jeg tenker, og det som blir følgene av mine kommentarer og kronikker er bare bivirkninger. Hadde jeg hatt et virkelig ønske om å endre noe konkret i samfunnet, ville jeg blitt politiker, men jeg velger heller å tenke høyt og stille problemer i fokus, sier humoristen, som tror at norsk-oversettelser av ikke-vestlig litteratur er et av de mest aktuelle hjelpemidlene i kampen for forståelse.
– Dersom man leser romaner som utspiller seg i et ikke-vestlig land, får man et mer følelsesforhold til det landet enn om man leser om det i nyhetene. Jeg tror mange av de som leser skjønnlitteratur fra for eksempel Afghanistan får et helt annet forhold til landet, og man får trolig også et annet syn på både folket og kulturen deres, og gjennom forståelse tror jeg man kan skape mindre diskriminering mellom befolkningsgrupper, sier Rehman.
Reggae og rumperisting
Selv om prisutdelingen kanskje var kveldens store publikumsmagnet, ble det og vist forskjellige kulturinnslag mellom taler og diplom-overrekkelser. Kortfilmen ”Slør” av Thomas Østbye, en film som følger en burka-kledd jente gjennom Oslo, hadde premiere på en oppblåsbar storskjerm ute på biblioteksplassen. I tillegg spilte gruppen ”Super Deluxe” fengende reggae-rytmer, og dansegruppen ”Dancers with attitude” fra African Youth åpnet hele arrangementet med en forrykende oppvisning i hvordan å riste på rumpa til trommende rytmer. Uheldigvis for resten av landet skal verken av disse innslagene være en del av turnéen som startet i Bergen 2. mai, for i de 15 byene som skal besøkes er det informasjonsarbeid i regi av Equalitas som er på planen.
– Equalitas er ikke en autoritær maktbande, men et fiktivt sikkerhetsselskap. De kan ikke, og vil heller ikke arrestere noen, men de er langt i fra redde for å sette foten ned dersom de opplever usaklig forskjellsbehandling, sa Gangås, og forklarte baktanken bak av opprettelsen av ”selskapet”.
– Vi trenger å informere folk om hvilke rettigheter de faktisk har, og når noe er diskriminering og når det ikke er det. Turnéen handler ikke først og fremst om å endre loven, men om å formidle det som står i lovverket per i dag.
