Kinesiske ovner kan kjøle ned planeten

Tre “små” kinesere bruker like mye som én ”king size” amerikaner, men med Kinas enorme vekst øker også energietterspørselen i verdens mest befolkede nasjon. CICERO-forsker Dr. Lin Gan mener bedre vedovner er løsningen.

Hvordan endte du opp hos norske CICERO?

Klimaforskningssenteret har lenge vist mye interesse for miljøendringene i hjemlandet mitt, og med en samfunnsvitenskaplig utdanning fra Kina, Sverige og Danmark var det veldig attraktivt for meg å søke jobb hos CICERO i 1997. Da fikk jeg fast stilling som prosjektleder, mens jeg i dag er ansatt som forsker.

Kina er i dag verdens nest største utslippsnasjon, men er på god vei til å overta ”tronen” fra USA. Hva vil den økonomiske veksten i Kina ha å si for klimaendringene?

Det er vanskelig å si noe konkret, men når det gjelder CO2 slipper hver kineser i gjennomsnitt ut en tredjedel av hva en amerikaner gjør. Det betyr at om kinesiske myndigheter har som mål å ta igjen USA vil man trenge tre ganger så mye energi, og foreløpig kommer brorparten av Kinas energitilførsel fra den svært lite miljøvennlig kullproduksjon.

Et av dine forskningsfelt er energieffektivitet. Finnes det muligheter for å få mer kraft ut av hvert tonn CO2 som slippes ut i Kina?

Oppgrader ovnene på landsbygda! Kinesiske myndigheter ønsker å bygge flere kullkraftverk for å tilfredsstille den økte energietterspørselen, men mine studier viser at de vil få mer for pengene ved å investere i mer energieffektive vedovner i rurale områder. Dessuten vil nye ovner slippe ut mindre CO2, samt forminske antallet som blir kullosforgiftet.

Bedre ovner vil altså ha en helsegevinst i tillegg?

Mange, men ikke alle hjem i rurale deler av Kina har ovn med pipe. I de husene hvor røyken ikke blir ledet ut av kjøkkenet finner man ofte flere familiemedlemmer med uhelbredelige skader, som følge av CO-forgiftning over lang tid. Nylig besøkte jeg en fattig kinesisk provins hvor jeg traff en arbeider som hadde store utvekster på armer og hender fordi han bodde i et hjem uten pipe. Sannsynligvis må han leve med plagene livet ut.

Alt dette går vel ikke upåaktet hen?

Det er først og fremst studenter og akademikere som er bekymret, men flere og flere begynner og innse at noe må gjøres. Den største hindringen er likevel at mange kinesere, i likhet med borgere i Vesten, har fått en velstandsforbedring de ikke ønsker å gi slipp på. Jeg tror derfor vi må se etter løsninger på mer effektiv bruk av kraft i stedet for kun å fokusere på en endring av forbruksvaner, selv om dette også er viktig.

Tror du politikerne kommer fram til noen ny utslippsavtale under FNs klimatoppmøte i København neste år?

Mye har skjedd siden Kyoto-avtalen ble skrevet under, folk har blitt mer opptatt av miljøet og det er et økt press fra verdenssamfunnet. Selv om blant annet Kina og India så langt ikke har akseptert målet om en halvering av utslippene innen 2050, kan mye skje fram mot underskrivingen av avtalen. Sannsynligvis vil det være bredere enighet om avtalens innhold etter miljøtoppmøtet i polske Poznan i desember.

Om Gan

Navn: Lin Gan

Alder: 55 år

Nasjonalitet: Kinesisk

Utdanning: Samfunnsvitenskaplig bakgrunn, med doktorgradsavhandling fra Universitetet i Roskilde i Danmark.

Yrke: Forsker ved CICERO (Senter for klimaforskning)

Forskningsområder: Energieffektivitet og fornybar energi