- Minoriteter i media - 03.05.2007
Hvordan påvirker det etniske nordmenns oppfatning av minoritetsmiljøene? Hvordan kan vi som tilhører minoritetsbefolkningen skape en motpol til stereotypien av minoriteter som framstilles i media?
Media legger mange av premissene for hvordan minoriteter blir oppfattet i befolkningen. TV, radio, aviser og internett er talerør med et stort og bredt sammensatt publikum. For å promotere produktet sitt, få flere lesere og øke seertallet, trenger de overskrifter og saker som fenger og selger. At dette er med på å stigmatisere folkegrupper eller deler av befolkningen, er de mindre opptatt av. I mange tilfeller er media etniske nordmenns eneste kilde til informasjon om innvandrere og minoriteter. Dersom framstillingen av minoriteter i media i all hovedsak er negativ, er det stor mulighet for at det påvirker hvordan etniske nordmenn ser på minoriteter. Når media relativt ensidig velger å fokusere på en negativ vinkling, samtidig som de i liten grad lar minoritetene selv komme til orde, er det med på å skape negative holdninger i majoritetsbefolkningen. Jeg mener at media også har et ansvar for hvordan de framstiller minoriteter. Dette ansvaret er altfor lite belyst og nesten ikke diskutert verken av media selv eller andre. Det er på høy tid at media tar sin påvirkningskraft og ansvar som opinionsskaper på alvor. Hvis media ikke tar ansvaret av egen, fri vilje, er vi nødt til å pålegge dem dette.
Når så du sist en positiv sak om minoriteter?
Jeg ser sjelden positive oppslag i media der det fokuseres på hva minoriteter tilfører det norske samfunnet eller hvilke ressurser de har. Svært ofte blir minoriteter omtalt i negative vendinger. Dette gjelder både ordvalg og valg av saker. Når innvandrere/minoriteter beskrives i positive sammenhenger, omtales de gjerne som norske. Men når de dukker opp i negative sammenhenger, understrekes deres utenlandske bakgrunn. Betegnelsen ”innvandrer” blir nesten utelukkende brukt i negative sammenhenger. Et eksempel på dette er at fotballspilleren Adrian Gashi ofte blir omtalt som norsk selv om han er fra Kosovo. Vålerenga-spilleren blir ikke omtalt som kosovo-albaner eller innvandrer. Dette står i skarp kontrast til nyhetsjournalistenes beskrivelser av innvandrere fra Kosovo som er innblandet i kriminalitet. Disse blir konsekvent omtalt som kosovo-albanere. Et annet eksempel er når det oppstår konflikt, rivalisering og kamper mellom to ungdomsgjenger. Fokuset blir raskt at ungdomsgjengene er innvandrergjenger, selv om også etnisk norske ungdommer kan være involvert. Det blir trukket konklusjoner om at ”slik er innvandrere” og hendelsene blir forsøkt forklart ut fra kulturbakgrunn selv om ungdomsgjengene kan være sammensatt av ungdommer med ulik etnisk opprinnelse som ikke har noen felles kulturbakgrunn. For å forenkle, blir minoriteter ofte satt i bås eller grupper der alle handlinger skal forklares ut fra personens bakgrunn og kultur. Med andre ord slutter minoriteter å være enkeltindivider og går over til å være kollektive grupper der alle reagerer og handler likt. Hvilke andre mennesker blir behandlet på samme måte? Jeg har til gode å se en avisartikkel forklare at en etnisk norsk mann slår kona fordi det ligger i hans kultur.
Myten om at alle innvandrere er kriminelle og at alle minoritetskvinner er undertrykte er i stor grad et medieskapt fenomen. Selv om det selvsagt finnes kriminelle innvandrere og undertrykte minoritetskvinner, er det langt fra sannheten at flertallet lever på den måten. Når media likevel bygger opp under denne myten, mistenkeliggjør de en stor del av befolkningen. Det er mennesker som jobber hvitt, betaler skatt, lever i likeverdige partnerskap, og følger lover og regler i det norske samfunnet. Den eneste grunnen til at de mistenkeliggjøres er at de har et annerledes navn eller ser utenlandske ut. Hvorfor aksepterer vi det? Er det virkelig interessant at en som er mistenkt for veskenapping har foreldre som kom til Norge for 30 år siden? Eller er det kanskje andre faktorer vi burde være mer interessert i?
I “Rapporten om rasisme og diskriminering i Norge 2001-2002” i regi av Utlendingsdirektoratet (UDI), kommer det fram at media er med på å bygge opp stereotype bilder av minoritetene. Der står det følgende:
”I forhold til rasisme og diskriminering kan mediene virke både positivt og negativt. Media kan åpne for større forståelse og kunnskap. De kan nyansere og bryte ned stereotype forestillinger og fordommer om etniske grupper. Aviser, radio og TV-kanaler kan bidra til å presentere innvandrere som noe positivt og dynamisk. De kan også bidra til å opprettholde diskriminerende barrierer og frykt for forskjellighet. For personer med etnisk minoritetsbakgrunn kan mediene følgelig fremme en følelse av avmakt og manglende tilhørighet i det norske samfunn”.
Her kommer det tydelig fram hvilken påvirkningskraft som finnes i de ulike mediekanalene. Vi må fokusere på hvordan denne kraften brukes og hvordan vi som tilhører minoritetsgruppene kan bidra til en mer nyansert framstilling. Ved et negativt fokus på minoriteter, bidrar media til å bygge opp under negative holdninger, fordommer og barrierer for inkludering. Ubevisst påvirker media oss til å stigmatisere ulike folkegrupper og religioner ved at vi setter stempler på kulturelle særtrekk. Det bidrar ikke bare til konflikter mellom majoritet og minoritet, men også mellom de forskjellige minoritetsmiljøene.
Vi vet at de viktigste årsakene til fordommer og forskjellsbehanding er usikkerhet og mangel på kunnskaper. Burde det ikke være i alles interesse at media ble brukt til å spre kunnskap om kulturer og minoritetsgrupper? Det vil bidra til mer toleranse og større forståelse. Gjennom å insistere på et negativt fokus på minoriteter, skaper media større avstander i det norske samfunnet. Det vil også påvirke holdningene til de av oss som konsekvent blir mistenkeliggjort eller negativt framstilt. Hvis min opplevelse er at de jeg sammenlikner meg med blir framstilt i et dårlig lys, hva gjør det med min selvfølelse eller forståelse av meg selv? Hvis jeg til stadighet opplever at jeg blir sett på med et skjevt blikk av mine etnisk norske naboer, fører det til at jeg blir integrert i det norske samfunnet? Hvis det stadig påpekes at jeg er av utenlandsk opprinnelse selv om jeg har bodd i Norge i hele mitt liv, gjør det at jeg ser på meg selv som norsk?
Norge er et flerkulturelt land. I dag bor det ca 387 000 personer i Norge som blir definert som innvandrere. Minoritetsbefolkningen er stigende. Både den sittende rødgrønne regjeringen og tidligere regjeringer har slått fast at integrering av religiøse og etniske minoriteter er et mål. Alle skal ha like rettigheter og like muligheter til å delta i det norske samfunnet. Slik er det ikke i dag. Mange med minoritetsbakgrunn sliter med å få seg jobb, med å finne seg til rette eller med å få godkjent utdannelse de har tatt i opprinnelseslandet. Negativ mediefokusering bidrar ikke til å løse utfordringene vi har for at alle skal føle tilhørighet og kunne bidra i samfunnsutviklingen.
Stereotypier og stempling av hele folkeslag for noe et eller flere enkeltindivid har gjort, bidrar til diskriminering av minoriteter i Norge. Det skader den folkegruppen det er snakk om, og skaper splittelse i minoritetsmiljøene og mellom minoritet og majoritet. Fordi negativ fokusering på minoriteter fyrer opp under fordommer og potensielle problemer, vil den også gi økt konfliktnivå. Jeg tror at medias manglende evne og manglende vilje til å ta sin del av samfunnsansvaret i verste fall føre til større, mer åpne og mer grunnleggende konflikter i det norske samfunnet. Integrering er alles ansvar – mitt, ditt og medias.
