- «Henlagt på bevises stilling» - 08.01.2024
- På tur med mat fra hele verden - 22.11.2023
- Gi deg selv et smil som varer livet ut - 11.09.2023
Hun forteller at bedriften er flerkulturell, og at de kun ser på kompetanse og type menneske når de skal ansette nye medarbeidere.
– Hvilke egenskaper søkerne har er viktig. Vi legger blant annet vekt på samarbeidsevner, lojalitet og etikk. Etnisk tilhørighet påvirker ikke ansettelsesprosesser.
Vanskelig å svare på
På spørsmål om ikke-vestlige innvandrere er en ressurs for bedriften, synes direktøren at det er vanskelig å svare på. For Gan Media har alltid vært en flerkulturell bedrift. De har derfor aldri fått testet ut hvordan det ville ha vært med kun etnisk norske ansatte.
– Men vi trives slik vi er, og angrer ikke på at vi har rekruttert medarbeidere med innvandrerbakgrunn.
– Er det noe ved bedriftens behov, f.eks. produkt eller markedsføringsstrategi, som gjør mennesker med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn spesielt attraktive?
– Nei, vi drar ikke spesiell nytte av at vi er en flerkulturell bedrift. Vårt viktigste marked er Norge, cirka 90 prosent. I tillegg har vi noe virksomhet i Sverige og Danmark. Gan Media er søsterbedriften til Gan Grafisk, forklarer Kalamar. Disse to bedriftene har samme hovedaksjonær og holder til under samme tak. De har et tett samarbeid og markedsfører seg under navnet Mediehuset Gan.
Sammen leverer de hele tjenestespekteret knyttet til integrert kommunikasjon gjennom design og publisering via forskjellige kanaler, herunder papirbaserte og elektroniske medier.
– Begge bedriftene er i publiseringsbransjen. Gan Grafisk på papirmarkedet og Gan Media på det elektroniske markedet, sier hun.
Vilje og innstilling
Gan Media har ingen strategi for å rekruttere ikke-vestlig arbeidskraft. De rekrutterer bare ut fra kompetanse og egenskaper, gjentar Kalamar. Om søkeren heter Olsen eller har et utenlandsk navn, spiller ingen rolle.
– Men språket da, er det aldri noe problem med søkere som ikke kan norsk?
– Språk er ikke noe problem. De som begynner hos oss kan tilstrekkelig norsk.
Kalamar mener at innvandrere må ha den rette innstillingen og lære seg norsk. Dette har ingenting med etnisitet å gjøre, understreker hun. Det har derimot med vilje og innstilling å gjøre.
– I Gan Media ønsker vi ”lagspillere” som er villige til å tilpasse seg det norske samfunnet. De jeg vil kalle ”individualister” er ofte ikke villig til å gjøre det som er nødvendig for å få jobb. Vi gjennomskuer ganske lett hvilken type vi har med å gjøre.
Men, påpeker Kalamar, de tar individuelle hensyn. Hun gir oss et tenkt eksempel. Dersom
en jobbsøkende innvandrer som har bodd i Norge i et år, sier at han kan engelsk, men i tillegg ber dem gi ham et halvt år til å lære seg norsk, kan han ligge bra an.
– Men dersom en innvandrer som har bodd i Norge i fem år, fremdeles snakker gebrokkent og dårlig norsk, er det noe som skurrer.
– Jeg opplever at det er innvandrere som mener at samfunnet skal tilrettelegge for at de skal bli fullverdige borgere i Norge. Jeg mener samfunnet må tilrettelegge noe, men innvandrerne må tilpasse seg og selv ta ansvar for å lære seg norsk.
Mest solidarisk med 2. generasjon
Vi spør om hennes holdning til diskriminering i arbeidslivet, at det noen ganger kan virke som innvandrere kommer til kort fordi de har fremmedartede navn.
– Jeg er mest solidarisk med 2. generasjon innvandrere som opplever diskriminering framfor Hansen og Olsen. 2. generasjon innvandrere har som regel fått med seg verdiene og kulturen i Norge, og jeg ser deres problem.
Må ikke gi opp
Men Kalamar gir ikke slipp på sitt hovedbudskap. Hun mener at innvandrere ikke må gi opp selv om de opplever at ting ikke skjer helt og holdent på deres premisser. De må arbeide med språket og gjøre alt for å bevise at de vil ta ansvar.
Dette har hun full forståelse for. Kalamar er selv innvandrer, og har startet sin karriere på et mye lavere nivå enn hennes utdannelse fra hjemlandet skulle tilsi.
– For meg var det viktigst å komme i gang. Jeg var overbevisst om at, med langsiktighet og fokus, må det gå an å jobbe seg oppover. Jeg tok ikke feil. Men det kan hende at jeg hadde opplevd samfunnet annerledes hvis jeg hadde brunt ansikt og svart krøllete hår, sier Irma Kalamar og føyer til at innvandrere må slutte med sutringen og ta tak i livet sitt.
