Barnas egen festival

Mangfold og pedagogikk er stikkord for Barnas Verdensdager, en World Music Festival spesielt for de minste.

Lene Gravlie, produsent for verdensdagene, kommer oss smilende i møte for å gi et intervju midt i den hektiske aktiviteten. Hun forteller at verksteder, der barna selv deltar og skaper noe, er grunnstenen for dagene, som er del av Rikskonsertenes store Oslo World Music Festival.
– Vi skal gi rom for alle kulturuttrykk, samtidig som vi legger særlig vekt på å få kontakt med barna. Artistene må være gode pedagoger. Derfor håndplukker vi folk som både er fremragende musikere og artister, og som kan formidle sin kunst til barn.

Ekspansjon og engasjement
Arrangementet har flere ganger vokst ut av lokalene sine siden oppstarten for åtte år siden, og la denne gangen beslag på flere bygninger og en stor bakgård sentralt på Grønland i Oslo. Utrops utskremte fikk se konsertelt, en koselig lavvo, boder og verksteder av alle slag.
Utrop treffer capoeirautøverne og -instruktørene Mestre Maclau, Simpatia og Grido, samt klovnene Trude Litt og Beate Kræsj Ping på artistenes lunsjrom. Der går samtalen livlig. Engasjementet for Barnas verdensdager er stort. – Her har utallige ildsjeler bidratt frivillig. Et enormt arbeid ligger bak, sier Siv Øvsthus, alias Trude Litt (Mehr) fra “Bergensia”.

Musikalsk selvforsvar og grenseløs kommunikasjon
– På Barnas Verdensdager blir man alltid kjent med nye mennesker, skyter Mestre Maclau inn. – Alle barn får spille instrumentene våre og lære forsvarsteknikker, fortsetter han. – Capoeira er en selvforsvarsform som oppsto i Brasil under slavetiden, forklarer Simpatia. – Her blandes sang, musikk, dans og kampteknikker. I dag er Capoeira nasjonalsporten i Brasil, ved siden av fotballen, selvsagt, legger hun til. Utøverne representerer den internasjonale Capoeiragruppa GUNC – Grupo Unão Na Capoeira, den største og eldste i Norge.
Capoeirainstruktørene går bare under sine artistnavn her på festivalen, mens klovene Trude og Beate etter hvert også har avslørt sine virkelige navn. – Klovnen er en brobygger, og språket vi bruker er universelt. Det erfarte vi særlig sterkt da vi jobbet sammen i en flyktningleir i Libanon. Tre-fireåringer er like over hele verden, slår Beate, også kjent som Tove Karoliussen, fast.

Allsidige uttrykk og inntrykk
Capoeira og klovnekommunikasjon er langt fra eneste aktiviteter barn og voksne får oppleve her rett i nærheten av den populære grønlandskaféen Asylet. Fire etasjer med alt fra joik, salsaband, tamilsk musikk, hårfletting og eventyr til steking av pinnebrød og pølsegrilling gir et meget bredt tilbud for store og små.
Festivalområdet er spekket med festlige dekorasjoner og fargerike innslag, men har også en mer alvorlig dimensjon.
– Vi er veldig glade for at vi i år har kunnet samarbeide med Interkulturelt museum (IKM) om utstillingen “Våre hellig rom”, forteller Lene Gravlie. Her får barna sjansen til å bli kjent med religionshus fra alle verdens hjørner. – Også samarbeidet med Oslo musikk- og kulturskole (OMK) er viktig for å kunne gjennomføre en god festival for barna, forteller hun.
Utrop kan ikke annet enn å be sine lesere følge nøye med når neste høst nærmer seg. Du verden for noen dager!