La det snø!

Ettersom jeg fikk vite at jeg skulle flytte til et annet land, ble jeg selvsagt litt forvirret. Ikke av at jeg ikke ønsket å flytte til et nytt land, men fordi jeg nesten ikke visste noen ting om mitt nye land! Det er nok til å forvirre alle, ikke minst en tenåring.
Victoria Uwonkunda
Latest posts by Victoria Uwonkunda (see all)

Så familien min på 8 stykker satte seg på flyet med kurs for Norge. Etter hektiske dager med pakking og bidding goodbye til venner og kjente, landet vi på den daværende flyplassen, Fornebu. Jeg husker alt ved denne dagen, ikke bare at det var første gangen min i den vestlige verden, men fordi det var midt i desember, og det betyr uhyggelige og kalde værforhold for en afrikaner som aldri hadde opplevd makan!
Denne gangen ble familien sendt opp i nord, et lite koselig sted ved Helgelandskysten. Men én ting var ikke helt riktig som det hadde blitt beskrevet i de utallige historier vi hadde hørt om Norge. Hvor var snøen? Mens mitt indre barn gledet seg sinnsykt til mitt første møte med det hvite, urørte, gruet mitt voksne jeg seg til det. Jeg visste ikke hva jeg kunne forvente og forventningene ble større og større ettersom snøen lot vente på seg denne vinteren, 1997.

Den dagen snøen meldte sin ankomst skulle en av mine mange søstre ut på et jobbintervju. Hun hadde på mirakuløst vist skaffet seg et intervju som ble belønnet av en jobb kun 20 dager etter ankomsten i Norge.

Altså: den dagen våknet alle mann og fant bakken og alt som var, hvit som snø :). For den etterspurte snøen hadde endelig kommet. Hvordan skulle dette gå? Søsteren min ringer til arbeidsplassen og sier tydelig i fra at hun ikke kommer til intervju! Grunnen? Det har snødd og hun kan dermed ikke gå ut! Dette lo arbeidsgiveren godt av, og det hele endte med at min kjære søster pelte seg ut av huset, og dro og fikk den jobben.

Jeg syntes snøen var vakker den dagen, og det gjør jeg til og med i dag. Så lenge det er myk snø og ikke sludd som til slutt har en tendens til å bli til slush! Den drikkbare slushen er ikke noe for meg, så jeg liker enda dårligere tanken på slush under beina! Dessuten forvandler dette veier og gater til noe stygt!

De siste årene har snøen lenge latt seg vente på, og til mange skientusiaster har dette blitt et mareritt. Det blir mindre og mindre snø, og eksperter mener det er resultat av den globale oppvarmingen. Det vet jeg lite om, men det jeg vet med sikkerhet er at regn istedenfor snø midt i desember og januar ikke er riktig.

Fra min afrikanske bakgrunn er jeg vant til tropisk regn. Det kommer med en styrke nok til å slå ut alt ut i sin vei og går over etter noen få stunder. Det kan jeg forholde meg til. Det jeg ikke setter pris på er det sildrende norske våset som kommer smertefullt sakte og varer i over en uke! For noe d..t!

Min vinterbønn til værgudene i 2008, som i 1997, er derfor: La det snø!